I Norge baseres trafikksikkerhetsarbeidet på en nullvisjon. Målet er med andre ord ganske enkelt: På norske veier skal det ikke skje ulykker der personer blir hardt skadde eller mister livet.
– Nullvisjonen er både en etisk veiviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet at transportsystemer, transportmidler og regelverket for adferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker adferd hos trafikantene og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død, sier daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, Geirr Tangstad-Holdal.
Viktig samarbeid
Trafikksikkerhetsforeningen har helt siden den ble stiftet, søkt å få stille krav om kompetanse hos dem som er involvert i livreddende sikringstiltak ute i trafikken.
– Blant våre medlemmer har vi mange med mye kompetanse fra trafikken, og sammen med kompetansen fra våre faglige myndigheter har vi jobbet for å få tiltak inn i Den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet veg 2018-21, sier han.
Tangstad-Holdal legger til at det foregår mye bra arbeid på tvers av fagetater og organisasjoner i Norge, og denne kunnskapen må brukes til å utforme gode og trygge trafikkmiljø.
– I dag ser vi dessverre at økonomi styrer mye av arbeidet med å ta igjen etterslep av sikkerhetsbrister, sier han.
Geirr Tangstad-Holdal
Daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen
Delt ansvar
Ansvaret for nullvisjonen er delt. Trafikantene har ansvar for en trafikksikker adferd, og alle som jobber med trafikksikringstiltak skal søke å bruke kompetanse og erfaringer til å utforme et trafikkmiljø som gjør at man ikke blir drept eller hardt skadd hvis ulykken først er ute.
– Økte bevilgninger for tryggere trafikkmiljø er helt avgjørende for at vi skal nå målene i nullvisjonen. Er det noe vi vet med sikkerhet, så er det at mennesker fortsatt kommer til å gjøre feil. Da er lett lesbare og trygge trafikkmiljø helt avgjørende for at straffen ikke skal bli å dø eller bli hardt skadet, sier han.
Lesbart veimiljø
Tangstad-Holdal forteller at målene i Nasjonal transportplan 2022-23 er maks 350 drepte og hardt skadde innen 2033, og skal målet nås må innsatsen forsterkes på de områdene som har størst effekt. Han forteller at det finnes mange gode rapporter og erfaringer fra arbeidet med trafikksikkerhet i Norge, og denne erfaringen må man evne å omsette mer effektivt i bevilgninger og oppfølging av veitrafikken.
– Ikke bare er dette viktig for trafikksikkerhet, men også for fremkommelighet. For å kunne ta i bruk teknologien som kommer for fullt i nye kjøretøy, er vi nødt til å ha fokus på gode og lesbare trafikkmiljø. Dette gjelder skilting og veimerking, samt vintervedlikeholdet, slik at vi får et godt lesbart og trygt veimiljø også på vintertid i Norge, sier han.
Selvkjørende biler
Hvis vi evner å heve vedlikeholdet, spesielt på riks- og fylkesveier, mener Tangstad-Holdal vi vil kunne ta ut en større trafikksikkerhetseffekt av selvkjørende kjøretøy.
– Det er der mesteparten av transporten av gods og personale foregår, men også kommunale veier må vedlikeholdes bedre. Det skjer mye og rask utvikling av sikkerhetssystemer i kjøretøy, og de vil både reagere raskere og bedre enn menneskene. På sikt vil dette bringe oss nærmere målene i nullvisjonen, avslutter Tangstad-Holdal.
Les mer om Trafikksikkerhetsforeningen her!
Av Katrine Andreassen
