Den digitale omstillingen av Norge skyter først fart dersom man går ut av den tradisjonelle hierarkiske strukturen og tør å samarbeide på tvers av siloer og gamle grenser. Vi må begynne å tenke muligheter og ikke begrensninger. Og vi må gjøre det sammen.
Hva er viktig for norsk næringsliv når regjeringen går i gang med å lage en nasjonal strategi for kunstig intelligens?
For at regjeringen skal få frem en strategi rundt kunstig intelligens (KI) som skal gi verdi til næringslivet så må man først involvere næringslivet i en dialog om hva som vil gi verdi på kort og lang sikt. Strategi for KI i en bedrift lykkes best når man fokuserer på forbedret kundeopplevelse og større verdiskapning for bedriften. De fleste bedrifter vil være avhengig av å bruke moden teknologi fordi man ikke har evne og ressurser til å utvikle selv. Selv store bedrifter sliter med å sette av ressurser til utvikling av teknologi og er prisgitt utviklingen i markedet.
Regjeringens strategi for KI må fokusere på å legge til rette for læring, innovasjon og anvendelse. I Gartner ser vi KI innen flere områder som vist i illustrasjonen nedenfor. En del av disse områdene er lett tilgjengelig allerede i dag mens andre trenger litt mer tid før de er moden.
Strategien må legge til rette for læring innen alle disse områdene, på skole, universiteter, i næringsklynger og andre sammenhenger der akademia og næringsliv møtes naturlig.
Videre må det stimuleres til innovasjonsarbeid der næringsliv (leverandører og kunder) samt akademia (og offentlige virksomheter) i felleskap tester muligheter og anvender moderne næringssamarbeid for utvikling og deling av kunnskap
Når det gjelder anvendelse så bør det være en strategi for støtte til verdiskapning ved bruk av KI i eksisterende bedrifter og til bedrifter som bygger opp kunnskap om anvendelse av KI.
Et av områdene som vi i Gartner ser vil gi stor verdi er «Augmented Intelligence». Her fokuserer man på å utvide menneskets kunnskap med direkte støtte av KI. Virtuelle asistenter, ansikt- og talegjenkjenning er allerede på full fart inn og næringslivet trenger kunnskap og inspirasjon for å ta i bruk og investere i mulighetene.
Hvordan kan næringslivet selv bidra for at Norge skal lykkes med å ta ut potensialet som ligger i kunstig intelligens
Næringslivet må selv ta initiativ til å utvide sin kunnkap om hva kunstig intelligens er og hvilke muligheter det potensielt kan gi ved anvendelse. Næringsklynger og tverrfaglig samarbeid mellom bedrifter gir ofte større innovasjon og ideskapning enn om en bedrift forsøker alene. Gjennom disse næringsklyngene vil det være lett å skape rom for nye ideer innen eksisterende næringer ideer til nye forretningsmuligheter og start av ny næringsvirksomhet.
Grunnleggende for næringslivet er å være nysgjerrig på mulighetene, tilegne seg kunnskap, delta i næringsklynger og delta i dialog med regjering og det offentlige virkemiddelapparatet. Næringsliv og akademia må finne sammen i ennå større grad slik at vi holder oss oppdatert på mulighetene til enhver tid. Tradisjonelle læringsarenaer er for trege og næringslivet må være pådriver for å skape nye læringsarenaer.
Lykkes næringslivet så lykkes AS Norge. Tett samarbeid er eneste løsningen.
Hvordan kan vi best få til et godt samspill mellom offentlig sektor og næringslivet i den digitale omstillingen av Norge
Offentlig sektor har minst like stor potensiell nytte av de mulighetene som digitalisering gir som i næringslivet og samfunnet forøvrig. I de nye økosystemene som f.eks «smarte byer» og «smarte samfunn» inngår både det offentlige, næringsliv og vi som private personer. Informasjonsdeling er en forutsetning og mulighetene blir bygd på toppen av den felles informasjonsplattformen. I digitale modeller kan tilgjengelig data brukes til å visualisere og analysere informasjon som skapes på tvers av bedrifter, private og det offentlige. Og man kan skape helt nye tjenester på basis av tilgang til denne felles «informasjonsbanken»
Når kommuner satser på velferdsteknologi for å gi bedre helsetjenester så brukes mye av den samme teknologien som produksjonsbedrifter bruker til styring av sensorer i helt andre sammenhenger. Mye av kunnskapen kan brukes på tvers og ideskapningen vil bli mye sterkere om man kunne bygge felles kunnskapsnettverk der man innen de forskjellige områdene tilegner seg kunnskap, utvikler nye ideer som igjen hver virksomhet og bedrift kan ta tilbake for spesialisering og egen verdiskapning.
Det må stimuleres til aktiv deling av kunskap og teknologiløsninger. Det har ingenting for seg at alle kommuner hver for seg skal investere og «finne opp kruttet» selv. Det bør etableres en kultur for deling og felles videreutvikling. Ikke på byråkratisk vis, men på moderne sosial plattform vis der alt deles automatisk og hver enkelt tar i bruk det som er nyttig for dem. Offentlige innkjøpsregler må tilpasses den moderne delingsøkonomien og næringslivet må også inviteres til å dele.
Dette kan virke komplisert i utgangspunktet, men kunsten er å begynne i det små og gjøre seg erfaringer. Jeg nevnte velferdsteknologi som all landets kommuner har behov for. Helsevesenet generelt som bør bryte ut av regionssiloene og starte tverrfaglige kompetansenettverk og skape delingsarenaer. Næringsliv og kommuner kan sammen med akademia bruke næringsklynger til felles arena for deling av kompetanse og innovasjon. Osv.
Den digitale omstillingen av Norge skyter først fart dersom man går ut av den tradisjonelle hierarkiske strukturen og tør å samarbeide på tvers av siloer og gamle grenser. Vi å begynne å tenke muligheter og ikke begrensninger. Og vi må gjøre det sammen.
De digitalt «fødte» selskapene gjør dette naturlig. Eksemplene er mange. Det tradisjonelle næringslivet og de tradisjonelle offentlige etater må digitalt gjenfødes. Sannsynligvis vil de da se helt annerledes ut og forhåpentligvis være fokusert på kundeopplevelse eller innbyggeropplevelse.
Av Geir Balsnes, RVP Nordic region | Executive Programs | Gartner
