Verden, Norge og norsk næringsliv er i en omfattende digital omstilling. Hvordan bør næringslivet gå frem, og hvordan lykkes vi? Digitaliseringsminister Nikolai Astrup stiller spørsmålene, fem eksperter svarer.
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup stiller spørsmålene:
1. Hva er viktig for norsk næringsliv når regjeringen går i gang med å lage en nasjonal strategi for kunstig intelligens?
2. Hvordan kan næringslivet selv bidra for at Norge skal lykkes med å ta ut potensialet som ligger i kunstig intelligens?
3. Hvordan kan vi best få til et godt samspill mellom offentlig sektor og næringslivet i den digitale omstillingen av Norge?
Sigurd Skjæveland
Dalig leder, A-2 Norge
Foto: Heidi Hexeberg
1.Regjeringen må først og fremst legge forholdene til rette for å utvikle kunnskap om kunstig intelligens og hvilke nye muligheter det kan gi fremover.
Utvikling av kunnskap er først og fremst en utfordring for den enkelte virksomhet, men det vil også trenge tilgang til sterke forskningsmiljøer og personell med solid og relevant utdanning for å lykkes. Derfor bør både forskning og utdanning i anvendelse av kunstig intelligens styrkes, og gjerne i flere ulike miljøer i Norge med god kontakt med ledende internasjonale miljøer.
2. Det viktigste for næringslivet er å øke innovasjon- og omstillingsevnen. Dette krever bred kunnskap og forståelse, men gjerne også praktisk uttesting i mindre skala. Det er også et stort behov for nye miljø hvor yngre mennesker kan prøve sine ideer. Erfaringene kan gjerne deles innenfor et tradisjonelt bransjesamarbeid, men helst på tvers av bransjer da mange av de interessante mulighetene ved bruk av kunstig intelligens oppstår på tvers av de tradisjonelle sektorene. Næringslivet må selv satse på å bygge tilstrekkelig kompetanse på kritiske områder, og oppfordre til etablering av dedikerte miljø for generering av ideer og skapertrang.
3. Det vil være viktig med en effektiv fordeling av hva som skal gjøres i egen regi i offentlig sektor og hva som bør kjøpes. Tilsvarende gjelder også tilgang til, og tilrettelegging av, offentlige data for gjenbruk i privat sektor.
Den digitale omstillingen kan gi store gevinster for Norge og vil være helt nødvendig, men en del enkeltindivider og grupper vil alltid tape på omstillinger. For å gjøre omstillingene enklest mulig og ikke skape unødige forsinkelser, er det viktig med en ansvarlig holdning hos næringslivet, og støtte og hjelp til den enkelte fra en sterk og effektiv offentlig sektor.
Geir Elstad
Daglig leder, Nextron
Foto: Lasse Sandstone
1.Det kreves store datamengder for å trene opp gode kunstig intelligens-modeller. Regler for innsamling og lagring av data må derfor ikke være så rigide at det er vanskelig å gjennomføre kunstig intelligens-prosjekter på en vellykket måte. Store kunstig intelligens-prosjekter krever også svært mye regnekraft. Insentiver som oppfordrer datasentre og næringslivet generelt til å investere i nødvendig regnekraft og kompetanse bør dermed styrkes.
2. Næringslivet må ta utfordringen om utnyttelse av kunstig intelligens på alvor. Det er mange områder hvor kunstig intelligens kan forenkle og effektivisere alt fra produksjonsrutiner, til vareflyt og beslutningsprosesser. Det er et stort urealisert potensiale i kunstig intelligens som kan gjøre norsk næringsliv vesentlig mer konkurransedyktig internasjonalt.
3.Næringslivet må tas med på råd når strategiene lages, slik at offentlig og privat sektor jobber mot samme mål. Dersom næringsliv og regjering har forskjellige målsetninger, vil det være vanskelig å oppnå gode resultater, og alt vil ta betydelig lengre tid.
Salvador Baille
Daglig leder, Intelis
Foto: Intelis
1.Bedrifter i norsk næringsliv må delta aktivt i prosessen fra starten av. Å overlate de første tunge stegene til andre med tanke på å parasittere på deres innsats betyr å la konkurrentene lære først og etablere nettverk av relasjoner og kunnskap som blir vanskelige å replisere. Dette er desto viktigere i et internasjonalt perspektiv. Norge er et lite land med åpen økonomi, og konkurrentene fra utlandet vil komme i stadig større grad. Industrielle klynger i Norge kan hjelpe med å løfte bedriftenes stemme og behov. De fleste av dem kan hjelpe med å etablere kontakter, forklare modningsgraden av de ulike applikasjonene innen kunstig intelligens, og vise tilstanden av utviklingen i Europa og resten av verden.
2. Næringslivet kan bidra ved å reflektere først på hvordan bruk av kunstig intelligens kan skape nye forretningsmodeller og dermed øke deres omsetning og markedsandeler, gjerne i et internasjonalt perspektiv. Å bruke kunstig intelligens kun på å kutte kostnader gir ikke varig konkurransekraft, og fører bare til et selvdestruktivt kappløp mot bunnen. Norsk næringsliv kan også bidra ved å være bevisst på verdien av dataene de genererer og dele dem trygt på tvers av bedrifter og bransjer. Disse dataene kan brukes senere til å finne mønstre og korrelasjoner som kan skape nye bærekraftige forretningsmodeller, produkter og tjenester. Norske bedrifter må lære å samarbeide overfor internasjonale aktører.
3. Det er viktig at offentlig sektor får bred og dyp kompetanse innen de teknologiske, men også forretningsmessige, mulighetene som kunstig intelligens kan bidra til. Videreutdanning av beslutningstakere i det offentlige blir dermed essensiellt. Samtidig bør næringslivet hjelpe det offentlige med å kartlegge hvordan andre land, industrier og konkurrenter bruker kunstig intelligens, og hvilke konkurransefortrinn de oppnår. Dermed kan det offentlige få et reelt situasjonsbilde ut av næringslivets egen erfaring, og ikke gjennom politisk dominerte fora. Målet blir å sikre at virkemiddelapparatet finansierer prosjekter som kan gi reell avkasting og konkurransefortrinn til Norge som nasjon.
Trond Furenes
Business Developer Director, Smartly
Foto: Hedda Furenes
1.Det er viktig at samfunnet utdanner og utvikler relevant kompetanse, derfor må fagmiljøene og universitetene samarbeide om programmer som setter nyutdannede i stand til å møte fremtiden. Da trenger vi både kandidater som har teknisk kompetanse, men også de som forstår de forretningsmessige aspektene.
At næringslivet har forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser er også en vesentlig faktor. Konkurransen vi møter i dag er til en stor del internasjonal, derfor er det for eksempel veldig viktig at vi ikke møtes med særnorske skatter som hemmer norsk konkurranseevne.
2. Driveren for utviklingen må ligge hos næringslivet selv, og det er næringslivet som må stå for utviklingen av denne nye teknologien basert på de behovene som aktørene i markedet står overfor. Den delen av næringslivet som lykkes i å implementere effektiv og velfungerende kunstig intelligens vil oppnå konkurransefortrinn og bedret lønnsomhet. På mange måter kan næringslivet selv bestemme hvor raskt og hvor mye av potensialet som blir tatt ut, men for å lykkes må de ha riktig kompetanse, nok kapital og vilje for å sikre den gjennomføringsevnen som er nødvendig for å levere de riktige løsningene som markedet vil ha.
3. Et godt samspill fordrer også dialog. Derfor trenger vi noen arenaer der det offentlige og næringslivet kan møtes og utveksle tanker, ideer og erfaringer slik at alle trekker i riktig retning.
Samtidig kan offentlig sektor også gå foran gjennom digitalisering av sine egne prosesser. På denne måten kan de også oppdra brukerne av offentlig tjenester i digital samhandling, det er viktig for videre utvikling. Offentlig sektor kan også bidra ved å være en god, innovativ og digital innkjøper. Dette vil både bidra til å stimulere, og til å utvikle den norske leverandørindustrien på en god måte.
Thomas Bech Pettersen
CTO, Computas
Foto: Kimm Saatvedt/Computas
1.Det er viktig at regjeringen lytter til bransjeorganisasjonene, og kanskje særlig til IKT-Norge, når de starter med dette arbeidet. Bransjeorganisasjonene kan samle inn erfaringer fra medlemsbedriftene, hvor noen av dem har så mye som 30 års AI-erfaring.
Den andre faktoren er at kunstig intelligens er nært knyttet opp mot store datamengder og ofte mot skytjenester som store internasjonale aktører som Google, Amazon og Microsoft tilbyr. Sannsynligvis er sikkerheten bedre hos disse leverandørene enn i norske datasentre, det bør man også ta hensyn til.
2. Det snakkes nok litt for høyt om alt det fantastiske vi kan gjøre med kunstig intelligens – det er mye hype. Fortsatt er det veldig langt igjen før kunstig intelligens overgår menneskenes intelligens. Derfor er det viktig at vi satser på gode, realistiske løsninger som vi kan få stor nytteverdi av nå.
Både næringslivet og offentlig sektor må dessuten fokusere mer på datakvalitet. Hvis dataene vi fôrer modellene med er feil, blir resultatene deretter. Det siste store buzzordet i bransjen vår er FAT-ML, og det står for Fair, Accountable and Transparent Machine Learning. Eller med andre ord – at dataene vi bruker må være korrekte og inneha høy kvalitet.
3. Teknologiutviklingen går raskt, mens den vanlige arbeidsmåten i offentlig sektor fremdeles er lange anskaffelses- og utviklingsfaser basert på rigide beskrivelser. Det kan fort ende med at du får en løsning du skulle hatt for fem år siden. Sektoren må erkjenne behovet for større smidighet, slik at utviklingen går raskere og at man ikke ender med å lansere nye løsninger basert på teknologi som er utdatert, og behov som ikke er de samme lenger. Digitaliseringsministeren bør også se på den gode, nasjonale dugnaden som gjøres av aktører som DIFI, Brønnøysundregistrene, Nasjonalbiblioteket og flere for å øke datakvalitet, transparens og delingsmuligheter.
