Med patentert teknologi for å gjenvinne plastavfall til fiks ferdige hus-moduler, og samarbeid med FN og andre internasjonale partnere, skal Othalo bidra til å løse to av de største utfordringene i lavinntektsland: avfallsproblemer og mangel på hus.
– Det handler om å finne lokale løsninger på globale problemer, sier Frank Cato Lahti, gründer og daglig leder i Othalo.
– Vi skal resirkulere lokalt plastavfall på globalt nivå. Vi skal bygge boliger lokalt, globalt og skape tusenvis av jobber lokalt der vi går inn, sier han videre.
– Det begynte egentlig her hjemme. Jeg bor rett ved en bitteliten strand i en vik, og hver ved hver høststorm skylles det opp en mengde plastavfall rett foran stuevinduet mitt, fortsetter Lahti, som bor i Vardø i Finnmark.
Globalt problem, lokale konsekvenser
Lahti la merke til at plastavfallet kom fra hele verden, og at søppelet ikke var et lokalt problem.
– Vi bor så langt nord, langt unna absolutt alt. Hvis det er så ille her, hvordan er det egentlig andre plasser? Og hvordan kan man gjøre noe med dette?
Finnmarkingen var inne på et massivt, globalt problem. Frem til nå har det blitt produsert over ni milliarder tonn plast. Ni prosent av dette er resirkulert, og 1tolv prosent er varmegjenvunnet. Resten ligger ute i naturen et sted, forklarer Lahti.
– Innen 2040 har mengde plastavfall steget til 18 milliarder tonn.
Boligmangel
Gjennom erfaring fra krig- og katastrofeområder, og en utdanning i bygg- og anlegg, var Lahti også bevisst på behovet for boliger rundt i verden – spesielt lavinntektsland.
Slik startet visjonen om Othalo i 2014, med en tanke om å bruke plastavfall som ressurs til å bekjempe boligproblematikken. Da gikk startskuddet for utviklingen av teknologien.
Utviklingen har blant annet vært i samarbeid med NTNU, Universitetet i Tromsø, og SINTEF, og Othalo har også knyttet til seg internasjonale samarbeidspartnere som driver gjenvinning av plast på global basis.
Stor skala
– For å gjøre en forskjell må dette skje på industriell skala. Hvis man bruker en måned på å konstruere et hus, vil det hverken monne for avfallshåndtering eller husmangelen. Boligbehovet må dempes, og da må det betydelig volum til.
Kun i subsahariske Afrika er det et akutt behov for 160 millioner lavkostnads-boliger, og dette er forventet å øke til 360 millioner i 2050 påpeker Lahti, som legger ved at Othalos løsning gjør at selv en mindre produksjonslinje kan lage 2000 selvstendige boenheter på 60 kvadratmeter – hvert år. Hver og en slik boenhet vil gjenvinne rundt åtte tonn plastavfall, sier han.
FN-samarbeid
Teknologien fikk etter hvert internasjonal oppmerksomhet, og i 2019 uttrykte FNs bosettingsprogram at de ønsket å samarbeide med det norske selskapet.
– Det finnes kun én teknologi i verden i dag som kan gjøre en reell forskjell i Afrikas boligmangel og plastavfall-problem, og det er Othalo, hadde Dr. Vincent Kitio i FNs bosettingprogram uttalt.
Foreløpig er Othalo i siste fase av å produsere pilot-hus med to forskjellige designforslag som skal sendes til Kenya, Cameron og Senegal. Men selskapet er også forespeilet oppstart av en rekke prosjekter i Afrika og Asia, gjennom samarbeidet med FN og andre organisasjoner.
– FNs bosettingsprogram ønsket blant annet 100 000 boliger i Kenya, som del av 500 000 som skal bygges. Videre har vi 20 000 sosiale boliger i Cameron, et par hundre tusen i Senegal, og hele 500 000 i Nigeria.
Dette er likevel potensielle prosjekt frem i tid, påpeker Lahti, som har sett en enorm interesse og pågang for konseptet internasjonalt. Han anslår at den første fabrikken skal være i full gang med produksjon i slutten av 2022.
18. november i år vant Othalo prisene MASSIV Potential Impact Award og People`s Choice Award i Mastercard Lighthouse-programmet. Impact Award tildeles av en jury av profesjonelle innen global bærekraft, og People`s Choice Award er blir stemt frem av det globale publikumet.
– Dette er to viktige priser. Spesielt for den profesjonelle anerkjennelsen, men viktigst for meg er prisen fra People`s Choice, da den viser at vi når fram til folk over hele verden med en bærekraftig og sirkulær økonomisk løsning, på en måte som folk kan engasjere seg i, sier Lahti.
Motstandsdyktige og versatile
Fabrikkene skal produsere standardmoduler på 120 x 240 cm som kan brukes i flere forskjellige hus-design. Gjennom testing har Othalo fått bevist at de er motstandsdyktige mot mekanisk stress, UV-stråling samt brann. I tillegg kan de bærende elementene forsterkes ved behov.
Om kort tid har også Lathi tro på at teknologien skal bidra til å minske problemet hvor visjonen først startet – nemlig havplast.
– Det viktigste man kan gjøre er å forhindre at plasten når havet. Da er det viktig med mottak og håndtering av plasten på land. Havplast er ofte brutt ned og vanskelig å bruke i produksjon.
I neste produksjonstrinn vil det likevel være mulig å bruke havplast i husene, inkludert gjenvunnet materiale fra fiskeredskap som garn og nett, påpeker Lahti.
Lokal forsterkning av samfunn
– Vi bruker ett problem for å løse et annet problem. Det er det som er ekte sirkulær økonomi, og noe som kan gjøre en forskjell i globale utfordringer. I tillegg kan man skape et stort antall jobber samtidig, sier gründeren, som har spesielt fokus på å forsterke lokale samfunn.
Othalo har også søkelys på å inkludere kvinner i prosjektene, og gi de muligheter til å bidra i samfunnet.
– Dette gjelder blant annet utdanning av kvinner og å få med kvinner på arbeidsplassen, sier Lahti avslutningsvis.
Av Morten Risberg
