Presisjonsjordbruk kan redusere miljøfotavtrykket fra jordbruket og gi bedre økonomi for bonden. Forskningsprosjektet PRESIS skal gi norske gårdbrukere tilgang på brukervennlige og godt utprøvde teknologiske tjenester for presisjonsjordbruk.
Ny teknologi kan øke bærekraften og bedre økonomien i jordbruket blant annet ved å redusere bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Presisjonsjordbruk handler hovedsakelig om å bruke ny teknologi til å tilpasse behandlingen av jord og vekst etter behovet, og kan variere mye innenfor samme jordet.
Dagens gårdbrukere har et stort spekter av digitale produkter og tjenester å velge fra. Samtidig kan risikoen for feilinvesteringer i ny teknologi og programvare virke større enn noensinne. De færreste løsningene kan vise til uavhengig kvalitetssikring eller veldokumenterte tilpasninger til norske særegenheter. Nøytrale råd er mangelvare.
Basert på egen tidligere forskning, skal PRESIS-prosjektet videreutvikle teknologiske løsninger og bidra med tjenester som avlingskart, kvalitetskart og spredefil for presisjonsgjødsling og sprøytemidler. Tjenestene retter seg mot produksjon av grovfôr og korn. PRESIS hadde oppstart i 2020 og vil være ferdig i 2024.
Siri Elise Dybdal
Seniorrådgiver, NIBIO
Samler data med droner og satellitt
– Målet vårt er å utvikle et helhetlig system for norske gårdbrukere som ønsker tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold. Bonden vil selv ha eierskap til data og lagringsløsninger for innsamlede data, sier Kjersti Balke Hveem, forsker ved NIBIO.
– Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere unødige klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, og gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå, påpeker hun.
For at tjenestene skal bli så robuste som mulig kreves store datamengder som dekker et vidt spekter av geografi, jordarter og dyrkingspraksis – og helst flere år.
Datainnsamling kan skje for eksempel ved hjelp av drone, traktormontert sensor eller satellitt. Dronen må ha et såkalt multispektralt kamera som registrerer farge i flere fargeområder enn de som er synlige for det menneskelige øyet.
– Vi har allerede samlet inn svært mange prøver, 180 på korn og 225 på gress i 2020, og vi vil innhente 270 kornprøver i 2021. Dette er vesentlig kontrolldata for å sammenligne at resultatene fra dronemålingene og modellen vår med det som faktisk vokser i åkeren. Ingen har gjort dette i Norge tidligere. Det gir oss et unikt datagrunnlag tilpasset norske forhold, sier forskeren.
Praktisk bruk
Når data er samlet inn, logger brukeren seg på gardskart.nibio.no ved hjelp av BankID og laster opp sine innsamlede data og digitale skiftegrenser. Disse kan også tegnes inn på et kart. Så velger gårdbrukeren ønskede tjenester for hvert skifte.
– Bondens data prosesseres da automatisk i PRESIS, før brukeren til slutt laster ned det ferdige resultatet fra gardskart.nibio.no. Dette vil kunne brukes videre inn i bondens systemer, slik som for eksempel skifteplan eller til styring av gjødselsprederen.
En gratis basisversjon skal være på plass innen prosjektets utløp.
Tekst: NIBIO
