Andreas T. Aasheim
Spesialrådgiver nett og marked, NORWEA
Daniel J. Willoch
Rådgiver, NORWEA
Det bygges vindkraft i Norge som aldri før. Stadig mer effektiv teknologi koblet med Europas beste vindressurser gjør at norsk vindkraft nå bygges til en kostnad ingen annen energiform kan konkurrere med i Europa.
Vindkraftutbyggingen sikrer norsk kraftforedlende industri tilgang på billig og ren energi, genererer enorme ringvirkninger for norsk næringsliv, og fører med seg en ekstra bonus: norsk vindkraft kutter klimagassutslipp i enorme mengder.
Norge er en del av Europa
I fjor raste en voldsom debatt om norsk deltagelse i EUs 3. energimarkedspakke. Samtidig er det norske kraftsystemet hele tiden uløselig knyttet til våre naboland. Gjennom betydelig kapasitet i utenlandskabler er vi knyttet til Sverige, til Danmark og til Nederland. Derfra går strømnettet videre som en åre igjennom Europa.
Mellomlandskapasiteten har tjent oss svært godt de siste 50 årene, helt siden den første forbindelsen til Sverige ble tvunget gjennom i Stortinget i 1955; på tross av frykt for overeksport av norsk kraft. Allerede i kabelens første driftsår, 1960, bidro kabelen til å sikre strømforsyningen i Midt-Norge og avverge strømkrise, slik mellomlandskablene har gjort flere ganger siden – senest i 2011.
I dag er Norge en fullintegrert del av det europeiske kraftsystemet. Det betyr at når vi produserer vindkraft her, blir det produsert tilsvarende mindre kullkraft: Norsk vindkraft fordriver europeisk kullkraft!
Strøm er ferskvare
Vi i Norge har Europas beste vindressurser, og norsk vindkraft er nå den billigste formen for ny kraftproduksjon i hele Europa. I 2022 kommer norsk vindkraft til å produsere rundt 15 TWh ren elektrisk kraft, hvert år. Det får store virkninger for de europeiske utslippene av klimagasser.
Omstillingen til fornybar kraftproduksjon foregår ved at vind, sol og vann presser ut kullkraft i sanntid. Strøm kan ikke legges på lager, og kraftmarkedet må alltid må være i balanse.
To prinsipper er spesielt viktige her: Fornybare kraftkilder som vind og sol vil alltid produsere når det blåser eller når solen skinner. I tillegg er det den dyreste produksjonen som både setter prisen og blir svingproduksjon – altså det kraftverket som slås av eller på avhengig av om det er bruk for det eller ikke. For Europa, og dermed for oss, er det i stor grad gass- og kullkraft som er svingproduksjon. Vinden og solen kan vi ikke gjøre noe med, og dermed er det gass- og kullkraftverk som må stenges ned.
15 TWh blir til 15 millioner tonn Co2
1 MWh strøm produsert på kullkraft slipper ut i snitt ett tonn Co2. 1 MWh vindkraft, i et livsløpsperspektiv, slipper ut i snitt 2 kilo Co2. Det gir en forskjell på rundt regnet ett tonn Co2 per MWh. Våre 15 TWh vindkraft vil altså kunne kutte 15 millioner tonn Co2 i året. Det tilsvarer rundt 25 prosent av de samlede, norske utslippene av klimagasser!
Vindkraften vi skal bygge de neste årene skaper også over 10 milliarder kroner i nasjonal verdiskaping. Det skapes arbeidsplasser over hele landet, fra Lindesnes i sør til Varangerhalvøya i nord. Samtidig bidrar norsk vindkraft til enorme utslippskutt, og vil være et viktig bidrag til å nå målet om et fornybart Europa.
Av Andreas T. Aasheim og Daniel J. Willoch, NORWEA
