Etter å ha jobbet i tre tiår med å hente olje og gass opp av havbunnen, satser Brevik Engineering nå på det motsatte. Karbonfangst, transport og lagring er nye satsingsområder for selskapet
Det er særlig logistikkjeden etter at CO2en blir fanget og frem til den injiseres i et reservoar som er Brevik Engineering sitt hovedfokus, og nå er transport av flytende CO2 det store satsingsområdet. Selskapet har siden slutten av 70-tallet hatt en sentral rolle i utviklingen av skip og flytende innretninger for olje og gass, men det har ikke bare vært olje og gass.
– Vi har utviklet transportskip, passasjerskip og i de senere årene merder for offshore-oppdrett av laks. For rundt 20 år siden, ble selskapet involvert i utvikling av teknologi for fangst av CO2 (CCTS) og i 2009 konstruerte vi et eget skip for CO2-transport, sier administrerende direktør Tore Ulleland.
Les mer om Brevik Engineering og deres arbeid på brevik.com.
Annerledes transport
Ulleland forteller at han særlig ser et behov for å utvikle gode, kostnadseffektive transportløsninger. De store utslippskildene er jo svært sjelden samlokalisert med et reservoar for lagring av CO2.
– Mange selskaper har investert mye innen utvikling av teknologi for karbonfangst, og andre er nok bedre enn oss på dette. Vårt fokus har derfor blitt alt som skjer fra karbonet blir fanget, og til det føres inn i brønnhodet. Når kostnadene med fangst og lagring faller, må vi også gjøre noe med transportkostnadene, sier markedssjef i Brevik Engineering, Martin Hay.
Det å transportere CO2 er ifølge Hay annerledes enn å transportere annen flytende gass. Skipets tanker må tåle høyt trykk, men samtidig er det ingen brann- og eksplosjonsfare forbundet med CO2. Sikkerhetsutfordringene er heller fare for kvelning, selv ved relativt små konsentrasjoner.
Spesialdesignede skip
På grunn av volumet er det ikke praktisk å transportere ren gass. Ved å gjøre gass om til en væske vil man kunne lagre og transportere 500 til 1000 ganger så mye med samme volum.
– Etter fangst blir derfor CO2 omgjort fra gass til væske ved nedkjøling, samtidig som gassen utsettes for trykk. Ved lavere temperaturer kan også trykket være lavere, og dette gir rimeligere trykktanker. Det finnes imidlertid en nedre grense på – 56 grader celsius. Ved lavere temperatur vil det dannes tørris, noe som ikke er ønskelig, sier Hay.
Etter flytendegjøring lagres CO2 på isolerte trykktanker i påvente av å bli pumpet ombord i et spesialskip, som transporterer CO2 til en terminal hvor injeksjon skjer gjennom en rørledning til reservoar for varig lagring. Brevik Engineering har utviklet flere slike spesialskip.
Olje og gassutvinning i revers
Jobben med å transportere CO2 har mange likheter med jobben Brevik Engineering har gjort til nå innen olje og gassutvinning.
– Vi har i alle år hentet gass og olje opp fra havbunnen, og det vi gjør nå er bare å reversere denne prosessen og sende karbonet tilbake, sier Hay.
Selv om fremtiden skal være grønn, mener han imidlertid at det er en god stund til all energi kan komme fra fornybar energi som vind og sol samt kjernekraft.
Broteknologi
Selskapet har derfor to tanker i hodet på en gang.
– Vi kan ikke klippe strengen til olje og gass og vil fortsette å levere løsninger til denne næringen. Det er imidlertid viktig å gradvis fase inn nullutslippsløsning eller enda bedre løsninger med negativt utslipp, som direkte fangst av CO2 fra luften. På denne måten vil vi være med på å bidra til den grønne omstillingen i samfunnet sier Hay.
Verken han eller Ulleland ser for seg at fornybar energi alene vil kunne forsyne verden med energi før midten av dette århundret.
– Det er derfor viktig å tenke seg en broteknologi frem til dette skjer. Vi forbrenner olje og gass, men fanger CO2 og sørger for at dette ikke slipper ut i atmosfæren. Med våre løsninger for transport av det fangede karbonet, blir dette en realitet, avslutter Ulleland.
Av Katrine Andreassen
