Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling

Mange utslipp – og sosial urettferdighet – ligger skjult i materialene vi bruker.

«Det vi velger å kjøpe, har avgjørende betydning for klima og miljø. Miljødokumenterte varer finnes, men er ofte lite kjent i norsk handel. Mulighetene ligger hos alle, fra forbrukeren, via det offentlige som innkjøper og industrien som produserer, til arkitekter og designere, som velger hvilke materialer de bruker i utformingen av bygg eller andre gjenstander», skriver Chris Butters og Vikki Johansen i denne artikkelen.

Vikki Johansen

Eier av Greenbuilt AS

Chris Butters

Gaia arkitekt, forfatter og forsker

Vi vet at byggenæringen er ansvarlig for hele 40 prosent av alle klima- og miljøbelastninger, i Norge, så vel som internasjonalt. Det er faktisk mer enn industri eller transportmidler. Både byggenæringen og publikum står i en tid med hurtig bevisstgjøring og endring, men kanskje den mest presserende oppgaven er å få alle til å forstå hva som er viktig.

Det første vi må innse, er at rundt halvparten av samtlige klima- og miljøpåvirkninger ligger «skjult» i materialene og varene vi importerer. Andelen er på 60 prosent av en gjennomsnittlig svenskes fotavtrykk (Nilsson 2012), og på lignende nivåer i andre europeiske land. Revisjoner av bærekraftrapporter i Norge (PWC 2021) viser at nær 90 prosent av klimabelastningen er fra leverandørkjedene, som oftest i andre land.

Feil målemetode korrigeres

Grunnen er blant annet at mange industrier har etablert seg i utviklingsland, som nå produserer mye av det vi kjøper daglig. Da produseres ikke varene med ren norsk vannkraft, snarere med kull eller olje, med stor miljøbelastning og i mange tilfeller arbeidsforhold som ville vært helt uakseptable hos oss.

Inntil nylig ble denne virkeligheten skjult, både da Kyotoavtalen og vårt eget klimaforlik tok utgangspunkt i utslippene hvert land produserer på hjemmefronten, enda det viktigste budskapet er hva vi faktisk forbruker. Derfor arbeides det nå i stedet med CBCA (consumption based carbon accounting), som synliggjør vårt ansvar, som forbruker, designer, byggherre eller innkjøper. Da trer det faktiske fotavtrykket vårt tydeligere frem.

Nå gjelder selvfølgelig ikke dette byggematerialer alene, men alt fra mat til datamaskiner og klær. Imidlertid hviler det et særlig ansvar på byggebransjen, og ikke minst hos dem som finansierer virksomheten. Enkelte banker gir gunstigere lånevilkår til grønne bygg. Staten gir også støtte til grønne løsninger, for eksempel gjennom Enova, som dessverre ofte preges av byråkratiske hinderløp og tvilsomme prioriteringer. EU vil gi bedre definisjoner på hva som er grønt og styre finansieringen til grønne prosjekter med EU-taksonomi. 

Finn helse- og miljødokumenterte prosjekter og byggevarer på den brukervennlige portalen Greenbuilt.no.

Materialene viktigere

Et hovedfokus i senere år har, med rette, vært på energi, men når det kommer til bygg, er materialene faktisk like viktig, og utgjør over halvparten av den totale miljøbelastning i nyere «lavutslipps-bygg». Hovedgrunnen er at lavenergibygg gjennom sin levetid bruker langt mindre energi enn før. Bygningsmaterialene på sin side, krever energi og forårsaker forurensning gjennom hele prosessen, fra ressursuttak og gruve, via smelteverk og til fabrikk, til byggetomta. Og ved eventuell riving og resirkulering.

Når vi vurderer alle disse aspektene, finner vi få varer i butikkhyllene som er 100 prosent miljøvennlige, men vi må bli flinkere til å dokumentere og vise frem de bedre alternativene. Sunne og «utslippsfattige» materialer har vært fokus for Gaia arkitekter helt siden 1981. Bjørn Berges bok, The Ecology of Building Materials, anbefales, og er fortsatt hyppig sitert internasjonalt.

Kloke og ansvarsbevisste mennesker må til for å ta bedre valg. 

For å nå miljømålene i tide, etter FNs varslede «kode rød for menneskeheten», har vi behov å øke bruk av bedre løsninger, med erfaringsutveksling om miljøtiltak som monner.