Tom Hedalen er prosjektsjef i Statens vegvesen, og har vært homofil så lenge han kan huske. Han har aldri opplevd at det har hatt betydning for det daglige virket eller for omgangen med kolleger – men innser at han har vært heldig.
Tom har egentlig alltid vært klar over legningen sin, men sier at han som veldig ung ikke visste hvordan han skulle definere det han følte var «annerledes»:
Tom Hedalen
Prosjektsjef for E18 Vestkorridoren
– Det var først midt i tenårene det for alvor begynte å gå opp for meg at det jeg gikk og kjente på faktisk har et navn. Siden har virkeligheten og tilværelsen vært i sterk endring for homofile flest, men selv havnet jeg aldri i situasjoner der det føltes belastende. Jeg var vel alltid skoleflink, og i ungdommen hevdet jeg meg i idretten, så da jeg etter videregående forsvant til NTH i Trondheim, ble jeg en hardtarbeidende student, som ikke tenkte stort over den siden av livet.
– Ferdig med studiene følte jeg nok behov for å sette ord på det, og informere omgivelsene, men det hadde de jo skjønt for lenge siden! Så jeg har jo vært svært heldig, som har hatt en liberal omgangskrets, som faktisk har bidratt til at temaet har vært en ikke-sak. Ikke fordi det er vanskelig, men fordi det er like uinteressant som heterofili, sier Tom.
Det samme har vært tilfellet gjennom karrieren, der han alltid har blitt store muligheter og få begrensninger til del, men også han har opplevd ubehageligheter – utenfor arbeidslivet:
– Jeg har fått tilrop etter meg på gata to ganger, men kan jo ikke la det definere meg. I ti år var jeg styreleder i Human-Etisk Forbund etter Åse Kleveland, så jeg kan vel ikke påberope meg de store begrensningene, og derfor heller ikke noen usikkerhet over egen person. Dermed må jeg kanskje medgi at jeg kanskje ikke er helt representativ for andre skeive, for jeg er jo, også i kraft av stillingen min, i en maktposisjon, og klar over det.
Endrede holdninger
Mange har nok lett for å tillegge arbeidsmiljøet i bygg- og anleggsbransjen en litt tøff omgangstone og fasttømrede fordommer, men også det har endret seg i takt med tiden. Tom har i alle fall ikke merket noe til utdaterte holdninger:
– Det er klart fordommer også fins i denne bransjen, men vi har beveget oss fra at den typiske ansatte var en hvit mann som var medlem av statskirken og utdannet i Trondheim. I dag er vi mange nasjonaliteter og kjønn, så jeg opplever bransjen som raus, men også veldig tydelig, med en ordbruk som av og til kan skape avstand, uten at det dermed lurer noen uvilje bak. Det må vi selvfølgelig fortsatt jobbe med.
– Som jeg nevnte, har jeg vært heldig. I Norge har vi fortsatt en statistisk overvekt av skeive som lever psykisk krevende liv og rusproblemer, som jeg heldigvis ikke kjenner meg igjen i, og jeg tror ikke det hadde blitt stort annerledes om jeg var av en annen legning.
– Har du som leder selv tatt initiativ til mangfolds- og inkluderingsarbeid i Vegvesenet?
– Jeg er veldig bevisst på at etnisitet, trosretning og kjønn ikke betyr så mye. Skal vi ansette, ansetter vi den som er best kvalifisert. Som gammel NTH-student vet jeg selvfølgelig hva jeg får, om jeg velger en kandidat fra det som nå er NTNU, men mangfoldstanken står så sterkt i Vegvesenet, at vi bare på her på Lysaker er en ti-tolv nasjonaliteter. Vi deltar i det vi kaller Inkluderingsdugnaden, så her på huset har vi ansatte som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet, så vel som praksisplasser for flyktninger.
Systematisk satsing
– Mangfold kan være krevende, og kan skape grobunn for uforutsigbarhet. For det første krever det at vi alle bidrar med å legge egne fordommer til side, men bare så det er sagt, fins jo mangfoldet her allerede, selv om vi kanskje ikke alltid er like flinke til å bruke mulighetene mangfoldet gir oss. Vi kan være litt trauste ingeniører, som har gjort ting på vår måte hele tiden, så det å rekruttere fra andre læresteder og land, kan være berikende.
– Dersom vi skal overleve og, som etat, tilpasse oss samfunnet utenfor, må vi rekruttere bredt. Ellers stagnerer vi jo, mener han.
Selv gikk han ut fra NTH i 1991, og fortsatte som geologistipendiat i Sintef, der han jobbet med en doktorgrad, hvorfra veien gikk til en stilling som miljøkoordinator i Statens vegvesen, som leder for prosjektet Bedre byluft, dernest sjefsingeniør i Drammen kommune og rådgivningsselskapet Rambøll, der han jobbet med E18 Grimstad-Kristiansand, før han returnerte til Vegvesenet, med flere store utbyggingsprosjekter. E18 Vestkorridoren, som han jobber med nå, er det klart største.
Mangfolds- og inkluderingstiltak
HR-direktør Jane Bordal forteller at Statens vegvesen har jobbet målrettet med mangfolds- og inkluderingstiltak i mange år.
Jane Bordal
HR-direktør i Statens vegvesen
– Vi er veldig opptatt av å legge til rette for et rikt mangfold på arbeidsplassen, noe som jo også inkluderer likestilling mellom kvinner og menn, ikke minst i ledende stillinger. I dag har vi en kvinneandel på 39 prosent i lederstillinger, så utviklingen går definitivt rett vei, og har i stor grad innfridd de statlige forventningene til mangfold og etnisitet, sier hun, og legger til at den systematiske satsingen har gitt Vegvesenet tilgang på verdifull kompetanse.
– I rekrutteringsprosessene er vi svært opptatt av mangfold, og påpasselig med å ta hensyn til det i ansettelsesprosessene, og SSBs tall viser at vi er kommet i mål. Her må jeg nesten trekke frem Inkluderingssdugnaden, der vi samarbeider med Nav-kontorene for å rekruttere jobbsøkere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det har resultert i et par og tyve midlertidige ansettelser det siste året, som gir verdifull arbeidspraksis og et påfyll på CV-en, som styrker muligheten for videre jobb, hos oss eller andre steder, avslutter hun.
Jobb i Statens vegvesen – Vi gir deg muligheter til å utforme morgendagens samferdselsløsninger.
Av Jarle Petterson
