Hvor mye utslipp sparer vi på å reparere fremfor å kjøpe nytt? Og hvordan kan forsikringsselskapene bidra til en mer sirkulær økonomi? Fagleder for bærekraft i Fremtind Forsikring har svaret.
De aller fleste av oss har vært der: Et «pling» fra mobilen, hånden strekker seg ned i jakkelomma – og før du vet ordet av det, ligger telefonen på asfalten i tusen knas.
– Vi får inn om lag 50 000 skadesaker på mobiler hvert år. Veksten i antall mobilskader er eksplosiv, med nær en dobling de siste fem årene. Det forteller Hanne Iversen Rye, fagleder for bærekraft i Fremtind Forsikring, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Hanne Iversen Rye
Fagleder for bærekraft i Fremtind Forsikring
Reparerer mobilene
Før var det mer vanlig at forsikringsselskapene erstattet din ødelagte telefon med en ny, men det har Fremtind endret på. Når du reparerer, blir behovet for nye materialer mindre og det oppstår mindre avfall.
Fremtind skal bli flinkere til å fortelle kundene hvor bra det er å reparere.
– Vi vet at kunnskap og informasjon om utslippsreduksjoner øker villigheten til å reparere, sier Rye.
75 prosent av oss er positive til å reparere mobilskader, ifølge en spørreundersøkelse Respons analyse har gjennomført for forsikringsselskapet. Mens hele 84 prosent ønsker å reparere når de blir informert om hvor mye CO2-utslipp som spares ved å reparere mobiltelefoner fremfor å erstatte med ny.
– Vi estimerer at 110 kilo CO2 går med ved kjøp av ny mobil. Dersom du reparerer en telefon, sparer du i gjennomsnitt 88 av de 110 kiloene CO2, sier Rye og legger til:
– Vi har nådd målet om å reparere 80 prosent, om lag 40.000 mobiltelefoner hvert år. Det betyr faktisk at vi vi reduserer klimaavtrykket med 3 500 tonn CO2 hvert år.
Det tilsvarer utslipp fra hele 40.000 flyturer fra Oslo til Bergen.
Les også: Vil spare tonnevis av CO2-utslipp og avfall ved å reparere flere mobiler og PCer
Forebygging kanskje viktigst
– Vi jobber for en mer sirkulær forsikringsbransje. Hver eneste skade betyr sløsing med ressurser og miljøutslipp. Det viktigste vi gjør er å forebygge skader, men når skaden først har skjedd må vi håndtere dem på en mer sirkulær måte.
Fremtind erstatter årlig skader for nær syv milliarder kroner. I en sirkulær verdikjede fordeles fortjenesten på andre og nye aktører. Strategiske innkjøp er Fremtinds viktigste verktøy for å skape en mer sirkulær forsikring, og slik bidrar selskapet til å skape et større marked for gjenbruk og reparasjoner.
– Vi kommer derimot ikke i mål uten at det skapes sterkere insentiver for å få et sirkulært marked til å fungere. Det trengs politiske insentiver og flere bransjer må bevege seg samtidig.
Forsikringsbransjen registrerte nær 2,4 millioner skader i 2020. Det tilsvarer grovt regnet 600 000 tonn CO2-ekvivalenter.
– Det viser at vi er nødt til å forebygge flere skader. Det er vårt viktigste bidrag og steg én for å skape en mer sirkulær økonomi, sier Rye.
Og hva med bilen?
Det er ikke bare med mobiler det er nødvendig å få opp andelen reparasjoner.
– Vi har heldigvis en helt annen reparasjonskultur når det kommer til biler enn vi har på hjemmeelektronikk. Men også her er det elementer av sirkulær økonomi vi kunne blitt bedre på.
Det er spesielt to ting Rye trekker frem:
– Vi må få opp andelen brukte deler som benyttes i verkstedene. Kun drøye to prosent av bildelene som brukes på norske verksteder er gjenbruk. Vi har gjennomført en pilot sammen med utvalgte verksteder for å se på hvordan vi kan øke denne andelen. Målet vårt å komme opp på ti prosent gjenbruk av bildeler i løpet av de neste tre-fire årene.
Hvorfor er det så vanskelig å få opp andelen brukte deler i reparasjoner?
– For ikke lenge siden var familiebilen vår på reparasjon og trengte en ny girkasse. For å få en brukt automatgirkasse måtte vi selv inn på Finn.no for å finne en. Da er det noe som ikke fungerer som det skal – det er ikke satt ordentlig i system.
Fremtind mener bilbransjens fremtidige inntekter i større grad må ligge i skaffe til veie, kvalitetssikre, distribuere og ta i bruk brukte bildeler i reparasjoner, også på nye biler.
– Sammen med bilbransjen må vi øke tilfanget av deler og styrke tilgjengeligheten på disse. Også vi må enes om en felles måte å telle andel brukte deler.
– Samtidig må myndighetene se på avgiftsstrukturer og garantiordninger for å fortgang i overgangen til en mer sirkulær bilbransje. Vi mener brukte deler bør inngå i garantiordningen på nyere biler, sier Rye.
