Kutter utslipp, som gir kraft og fôr til havbruk

I nærheten av Finnsnes finner du Finnfjord, landets eneste 100 prosent norskeide smelteverk, men også det eneste i landet som fortsatt er familieeid. Nå peiler selskapet seg inn på å bli verdens første ferrosilisium-produsent uten CO2-utslipp.

– Vi produserer hovedsakelig metallet ferrosilisium, så vel som silikastøv og elektrisk kraft. Det siste ved å lage damp av varmen i prosessrøyken, og generere kraft med en dampturbin. Silika er støvet i prosessrøyken. Vi omsetter for om lag to millarder kroner, og sysselsetter rundt 150 årsverk, forteller administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

Geir-Henning Winterwoll

Administrerende direktør i Finnfjord AS

– Som del av silisium-familien blant smelteverkene, har vi store utslipp av blant annet CO2, svovel og NOx, så de senere årene har vi nedlagt mye arbeid i å bli enda mer miljøeffektive. Nå finnes det alt noen ferrosilisium-verk i Brasil, som nesten er karbonfrie, men de bruker, ulikt oss, kun biologiske karbonkilder. Da skal man ha store skoger. Når vi går for å bli karbonfri, må vi også ha biodiversitet, som bevaring av skogene, i tankene. Derfor har vi, i tillegg til biokarbon, også sett på andre tiltak.

Han forteller at visjonen ble til alt i 2008. Først investere de i et gjenvinningsanlegg, som produserer elektrisk kraft av overskuddsvarmen fra prosessen, med oppstart i 2012.

Samarbeid med akademia

– Vi fortsatte med å bruke alger som agent for CO2-rensing. Det er vi kommet ganske langt med, så om to år har vi en tre millioner liters algetank på land, som blir en betydelig oppskalering fra den første test-tanken, på 6000 liter. Alger trenger nemlig CO2 og lys for å vokse. Det første får de fra røykgassen, mens lyset tilføres kunstig. Ikke bare får vi renset CO2-en, vi får også et produkt som bidrar til å løse et problem i havbruksnæringen. Siden algene er så rike på omega 3, passer de utmerket som fôr-komponent i lakseproduksjonen, og det er næringen veldig interessert i. Får vi det til, slår vi to fluer i ett smekk.

– Derfor har vi en egen algelab på Finnfjord, som jobber med å finne gode løsninger, blant annet i samarbeid med UiT – Norges Arktiske Universitet. Med midler fra Grønn plattform, er målet å utvikle algetanken i kommersiell skala. I så fall ligger det an til en mangedobling av tanken, med potensial til å rense cirka 50 prosent av røykgassen. Vi ser at samarbeidet mellom akademia og industri styrker begge, der universitetet får presentert mye av forskningen, som brukes på bachelor-, master- og doktorgrads-nivå, forklarer han.

Grønn metanol

– For eksempel planlegger vi et nasjonalt senter for CCU (Carbon Capture and Utilization) på Finnfjord, med mål om å skape verdier av CO2. Da kommer forskningen tett på en CO2-kilde, og et industrimiljø som kan bistå i utviklingen av renseløsninger. I et annet prosjekt ser vi også på hvordan vi kan fremstille grønn e-metanol av CO2-en, der utfordringene faktisk krever et samspill mellom akademia og industri.

– Per i dag produserer vi om lag 100 000 tonn ferrosilisium, cirka 20 000 tonn silikastøv og har potensial til 340 Gwh kraft, svarende til rundt et halvt Alta-kraftverk, og vi slipper ut omtrent 300 000 tonn CO2, som er betydelig. Vi er også en stor svovelutslipps-kilde, med et ganske stort NOx-utslipp. Derfor er vi i ferd med å planlegge å bruke 800 millioner på forbehandling av røykgassen, så den blir tilgjengelig for algene og annen CO2-rensing. Det høres kanskje «kjedelig» ut, siden det ikke kun handler om CO2, men er et høyst nødvendig pilotanlegg. Nå er det viktig at virkemiddel-apparatet trår til, så vi prøver å få Enova med på laget, sier Wintervoll.

Dersom de lykkes, vil de ikke bare rense CO2, men også svovel, og nesten halvere  NOx-utslippene. Da ender vi opp med et smelteverk uten nevneverdige utslipp. For alternativet er ikke å kutte produksjon av nødvendige innsatsfaktorer, men å produsere i land med «romsligere» krav, og det vil kloden merke, sier han, og legger til:

– Det kan ha sin pris å være først ut, men noen må gjøre det.

Av Jarle Petterson