Klimaendringene er kommet for å bli. Vi unngår ikke at været oppfører seg mer ekstremt, men kan vi lære av tidligere hendelser og begrense konsekvensene i fremtiden?
Nesten like sikkert som at julen kommer hvert eneste år, har det blitt at Meteorologisk institutt sender ut ekstremvarsel for deler av landet på samme tid. De fleste tilfellene av storm, stengte veier, bølger og orkan har gjennom årene funnet sted på vinterstid, men stadig oftere ser vi ekstremvær ellers i året også. Hvordan kan vi ruste oss best mulig for fremtidige hendelser?
CICERO Senter for klimaforskning har flere prosjekter om ekstremnedbør og konsekvenser. Et av dem er TWEX (Translating Weather Extremes into the Future), som ble avsluttet i 2021.
– Vi har brukt historiefortelling til å prøve å si noe om vær og klima i fremtiden. En ekstremværhendelse som har ført til store skader eller tap, kan lære oss å håndtere lignende tilfeller i fremtiden. Hvilke erfaringer gjorde vi oss under nyttårsstormene i 2016 og 2017 for eksempel, som kan være med å forberede oss på kommende stormer? spør CICERO-forsker Jana Sillmann, som har vært prosjektleder.
Hege Fantoft Andreassen
Senior kommunikasjonsrådgiver hos CICERO Senter for klimaforskning
Planlegger ut fra tidligere erfaringer
Sillmann mener at de siste årenes store flommer enkelte steder i Norge viser behovet for en ny holdning til klimatilpasning og beredskap. Med lokal, forståelig og sikker informasjon om været i et område, kan vi lettere ta de riktige beslutningene og få kunnskap om hvilke barrierer som står i veien for tilpasningen.
– Enten det gjelder kulde, regn, flom eller tørke, bør tidligere erfaringer bli tatt hensyn til i planleggingen både av nye veier, boligområder, gårdsdrift eller hvordan man skal handle i fremtidige nødsituasjoner, sier hun, og slår fast at vi må prøve å se hendelsene for oss i en fremtidig kontekst.
Kollega og CICERO-forsker, Kari Alterskjær er godt i gang med et prosjekt med tilsvarende problemstilling. Hun ser stadig større behov for forskning på hendelser med kraftig nedbør og planer for hvordan situasjoner som det skal håndteres.
– Ekstremnedbør kan føre til store ødeleggelser fra overvann, flom og ras og utgjør en risiko for befolkningens sikkerhet og helse. Vi vet at global oppvarming gjør at det er mer vann tilgjengelig i skyene når nedbøren setter inn, men vi har ikke en god forståelse av hva som kontrollerer hyppigheten og alvorlighetsgraden av ekstremnedbør, sier Alterskjær.
Skyenes egenskaper
Dette spørsmålet er også bakgrunnen for prosjektet EPIC, som ønsker å gi beslutningstakere mer kunnskap før de avgjør hvilke klimatiltak som skal settes i gang. Med økt kunnskap kan også byplanleggere og ingeniører forberede infrastrukturen vår slik at vi er rustet for kraftigere og mer hyppig ekstremnedbør i årene som kommer.
– Vi vet at partikler i luftforurensning endrer skyenes egenskaper, som størrelsen på skydråpene og hvor mye vann det er i skyene. Dette er faktorer som er med på å avgjøre om en sky begynner å regne. Ved å se på forskjellen mellom steder med økning og fall i antall partikler, finner vi ut mer om hvordan partikler påvirker ekstremnedbør, forklarer Alterskjær, som i prosjektet skal analysere målinger tatt ved bakken, i lufta og fra satellitter ved å bruke globale klimamodeller og skymodeller.
Av Hege Fantoft Andreassen
