Ordførerne svarer: Slik skaper vi vekst i Trøndelag

Trøndelag er mulighetenes landsdel. Det er Norges viktigste havbruksregion, er en stor industriregion og har ledende kunnskapsmiljøer. Vi spurte fem trønderske ordførere hvilke muligheter Trøndelag byr på når det gjelder å skape vekst og utvikling i regionen.

Hva slags muligheter finnes det for å skape vekst i Trøndelag?

Trøndelag er mulighetenes landsdel. Vi er Norges viktigste havbruksregion, og vi har NTNU og Sintef som bidrar med kompetanse og stadig utvikling av nye produkter.  Vi har industriklyngene i Orkland og Verdal og er en region med stor fornybar energiproduksjon.

Hvilke tiltak gjøres for å skape vekst og utvikling i regionen?

Dette gir Trøndelag et svært godt utgangspunkt for videre vekst og utvikling. Nå handler det om å legge til rette for gode næringsarealer og sørge for mer fornybar energiproduksjon. I tillegg må vi bygge ut gode samferdselsløsninger og elforsyning. Det er avgjørende å få økt tilgang på kapital. Skal vi få til videre vekst og utvikling må disse utfordringene løses. Da er det helt avgjørende med et godt samspill mellom offentlig sektor og private aktører.

Det arbeides aktivt med å forbedre veinettet i regionen gjennom Orkdalspakken. Energiforsyningen forbedres gjennom oppgradering av sentralnettstasjonen i Snilldal og på Blåsmo i Orkland. Regionen øver også et sterkt påtrykk for utbygging av bedre nettkapasitet. I Orkland er det et pågående arbeid for etablering av en stor grønn industripark på over 6 000 dekar.

Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor?

Det grønne skiftet vil bidra med mange nye arbeidsplasser og økt bosetting. Det er allerede vedtatt at det skal etableres hydrogenproduksjon på Hitra, og det planlegges og bygges anlegg for biogassproduksjon. I Orkland planlegges det en stor batterifabrikk, mens det i både Heim og Orkland planlegges ytterligere utbygging av prosessindustrien. Det er også gode muligheter for mer utbygging av fornybar energi i regionen.

Hva slags muligheter finnes det for å skape vekst i Trøndelag?

Ørland kommune har en sentral beliggenhet ved utløpet til Trondheimsfjorden, med oversikt over skipsleia fra nord ved Asen til innseilingen til Trondheimsfjorden i sør. Helt fra førkristen tid har det vært etablert maktsentre her, med herregårder i middelalderen og senere militært befestet fra 1800-tallet og gjennom andre verdenskrig, da blant annet Austrått fort og Ørland flystasjon ble anlagt. I 2012 ble Norges hovedkampflybase vedtatt lagt til Ørland flystasjon. Dermed har kommunen gjennom sin beliggenhet fortsatt en nasjonalt viktig strategisk posisjon.

Hvilke tiltak gjøres for å skape vekst og utvikling i regionen?

Ørland er en kystkommune og livsgrunnlaget for de fleste ørlendinger har i generasjoner vært fiske og jordbruk. Disse næringene er fortsatt svært viktige. Siden 1900 har det vært omfattende prosessindustri i Ørland og vi har i dag Scanbio AS, Grøntvedt Pelagic As og Mowi Fishfeed som opererer i det internasjonale markedet. Fiskeri har utviklet seg til en stor marin sektor som er spredt over hele kommunen. Vi har flere store bedrifter innenfor fiskeforedling, fiskefôr og oppdrettsvirksomhet både i sjø og på land. Samtidig finnes det mange mindre, ofte svært innovative, gründere i blå sektor.

Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor? 

Ørland går foran som eksempel på hvordan klimanøytralitet kan nås i en distriktskommune. Vi ser etter innovative måter å jobbe med klimanøytralitet på ut fra de rammene en kyst- og distriktskommune har. Samarbeid med næringsliv, Forsvaret og forskningsmiljø er viktig. Vi skal være klimanøytral i 2034.

Ørland er et samfunn for alle. Vi skal skape tilhørighet og samhold gjennom dialog, samhandling og involvering. Ørland skal være en kommune hvor alle innbyggere blir sett og opplever å være en del av fellesskapet. Ørland verdsetter mangfold og tar godt imot nye innbyggere. Respekt og åpenhet er grunnverdier i all kommunikasjon mellom innbyggere og kommunen, og i den politiske dialogen.

Hva slags muligheter finnes det for å skape vekst i Trøndelag?

Trøndelag har alle gode forutsetninger for å skape vekst. Ikke bare det, vi er også i en særstilling for å bane vei for en mer bærekraftig vekst enn vi har sett på mange, mange tiår. Vi har verdensledende kunnskapsmiljøer som sammen med næringsaktører gjennom flere tiår har utviklet morgendagens teknologier – og som sammen fokuserer overgangen fra lineære til sirkulære industrier.

I Trøndelag har vi levd med og av naturen i tusenvis av år. Inn i framtida er det en trygghet for Trøndelag at vi fortsatt er Norges spiskammer. Mat går ikke av moten, og det blir altså stadig flere mennesker i verden. Trøndelag har en stor oppgave og en forpliktelse til å bruke vår verdensledende kunnskap om ressurs- og naturforvaltning, teknologi og matproduksjon til å gjøre verden i stand til å produsere nok mat til en voksende befolkning uten at å etterlate oss ødeleggende fotavtrykk.

Hvilke tiltak gjøres for å skape vekst og utvikling i regionen?

Som en av Norges største havbrukskommuner, Trøndelags største fiskerikommune og en stor landbrukskommune produserer Nærøysund mat for mer enn 650 000 kroner per innbygger. I årene som kommer skal vi produsere enda mer – ikke minst fra havet – og mindre fotavtrykk. Nettopp derfor bygger et lokalt verft verdens første hydrogendrevne servicebåt for en lokal lakseoppdretter. Enova investerer nærmere 200 millioner kroner i to av fem nasjonale hydrogenknutepunkter her i Trøndelag. Det vil redusere utslippene fra sjøtransport og sjømatproduksjon. Hydrogenfabrikken plasserer vi i Kråkøya biopark, hvor vi gjenbruker overskuddsvarme og avfallsproduktet oksygen til ny matproduksjon og ny sirkulær, biobasert prosessindustri. 

Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor? 

Erfaringene vi har etter å ha levd med og høstet av naturen i generasjoner, danner fundamentet til solide verdiskapere i Trøndelag i dag. Mange av disse leder allerede an i det grønne skiftet i tett samarbeid med våre verdensledende kunnskapsmiljøer. De naturgitte og menneskelige ressursene som finnes i denne regionen, gjør at få er bedre rustet enn Trøndelag til å ta steget inn i den sirkulære bioøkonomien.

Hva slags muligheter finnes det for å skape vekst i Trøndelag?

Frøya har unike naturgitte forutsetninger, liggende ytterst i havet, midt i golfstrømmen. Varmt, næringsrikt hav har gitt oss grunnlaget for å bli en av Trøndelags største vekstkommune de siste årene, både i verdiskaping og befolkningsvekst. Havbruksnæringa danner grunnlaget i samfunnet vårt og drar også med seg en stor underskog av underleverandører. En fortsatt bærekraftig vekst forutsetter forutsigbare rammebetingelser, robust og tilstrekkelig krafttilgang, samt et fortsatt fokus på å ivareta et rent hav. Frøya har nettopp på dette grunnlaget blitt en ettertraktet tilflyttingskommune. Vi kan tilby kompetansearbeidsplasser samtidig som du kan leve livet i rolige, naturskjønne omgivelser.

Hvilke tiltak gjøres for å skape vekst og utvikling i regionen?

Frøya kommune er involvert i flere spennende prosjekt og vi ønsker å videreutvikle Frøya som praksisfeltet for testing av nye initiativ. Mangel på strøm og usikkerhet rundt annen infrastruktur kan ikke begrense utviklingen. Alternative kilder til energi – vind-, sol- og bølgekraft må det satses på for å kunne dekke morgendagens energibehov.

Kompetanse er også viktig. Den videregående skolen har et studietilbud som er anpasset det lokale næringslivet, spesielt innen blå sektor. Det er avgjørende at man har tett dialog mellom skole og næringsliv. Behovet for høyere utdanning er sentralt og desentraliserte studietilbud har vist seg avgjørende for å utdanne, rekruttere og beholde etterspurt arbeidskraft.

Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor?

Det grønne skiftet gir oss på Frøya muligheten til å videreutvikle ei fortsatt bærekraftig havbruksnæring for fremtiden. Grønn skipsfart, landstrømsanlegg, energieffektivisering og mer forskning og utvikling vil bidra til at Norge fortsatt kan være verdensledende i å produsere sunn bærekraftig mat til en voksende verdensbefolkning.

Dette er Frøya:

• To timer fra Trondheim.
• Øykommune ytterst på trøndelagskysten.
• Ca 5 300 innbyggere.
• Topper verdiskapningen i Norge.
• Står for 20 prosent av norsk lakseproduksjon.
• Står for 50 prosent av eksport av fisk fra Trøndelag.
• Internasjonalt miljø.
• Behov for stor bredde i kompetansen, med mange spennende jobbmuligheter.

Hva slags muligheter finnes det for å skape vekst i Trøndelag?

Værnesregionen fra fjord til fjell med; jernbaner, Europaveier, flyplass og havner. Krigen i Europa gir denne regionen en enda viktigere rolle sikkerhetspolitisk. Men da må infrastrukturen være tilpasset også forsvarets behov.

Arealbruk til matproduksjon, skogbruk, beitenæring, reindrift, hyttebygging, næringsutvikling og infrastruktur er under sterkt press. Tilgang til arbeidskraft, demografiendringer og økende utenforskap er felles utfordringer. Greier de ulike aktørene å se at vi sammen må finne løsninger på klimakrisen og de nevnte problemstillingene, eller kjemper man for egeninteresser, når samskaping er løsningen?

Hvilke tiltak gjøres for å skape vekst og utvikling i regionen?

Som vannkraftkommune med kultur for industri, nærhet til Sverige og felles jernbane og E14, har Meråker sine fortrinn. Man har funnet midlertidige løsninger for økt kapasitet i nettet, til fremtidig Hydrogen og Silisium produksjon. Det er kostbart for næringslivet å tilrettelegge for miljøvennlige løsninger. Her må også staten bidra, slik det gjøres i EU og i USA. Nevner her Differansekontrakter og grønne subsidiemilliarder (IRA).

Vi har ett mangfold av næring i Meråker, innen kjøttforedling, takproduksjon, byggeelement, opptrening/rehabilitering og bygg- og anlegg. Meråker er mest kjent som skibygda og Statskog sitt kjøp av Meraker Brug AS, også kalt for indrefileten for jakt- og fiske. Meråker videregående skole/Nord Universitet tilbyr også årsstudium, bachelor og master i idrett. Med kun 45 km til Stjørdal/Værnes og 80 km til Trondheim, nærhet til SINTEF og NTNU, har man kort vei til studier og arbeid. Meråker opplever nå positiv befolkningsvekst. Fokuset vårt er ikke å øke innbyggertall, men skape gode møtearenaer og trygge arbeidsplasser som gjør at Meråkerbyggen trives og vil tilbringe resten av livet her.

Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor? 

Gjennom våre naturgitte forutsetninger, vil det grønne skifte bidra til lokale bærekraftige arbeidsplasser og teknologiutvikling i samarbeid med forskningsmiljøer. Viser her til SINTEF som har tatt en tydelig rolle når det gjelder hydrogen som energibærer innen godstransport bl.a. på jernbane. Ved å bygge kraftkrevende industri der strømmen produseres med vann, vind og sol medfører dette mindre tap på nett og lokal verdiskaping. Men da må vi ha; «Mer av alt – raskere».