Bergen og regionen besitter stor kompetanse og lange tradisjoner på felt med voldsomt vekstpotensial, først og fremst innen hav, helse, kultur og energi. Nå satses det.
Byen befinner seg i en heldig posisjon, med klynger innen finans, media, århundrelange tradisjoner i handel og shipping, energi og sjømat, der de store selskapene har sine hovedkontorer.
– Vi har sterke kulturnæringer, men har mange andre, ikke minst innen leverandørindustrien. I det grønne skiftet er karbonfangst og -lagring kommet langt, og vi har verdensledende miljøer innen helseforskning, forteller Monica Mæland, som er administrerende direktør i Bergen Næringsråd.
Monica Mæland
Administrerende direktør i Bergen Næringsråd
– En ekspertgruppe hos oss arbeider med helsenæring, som er en global nisje i sterk vekst. Vi ligger langt etter nabolandene i eksport på det feltet, men ressurser i andre næringer kan komme til nytte, og helse, kultur og energi blinker seg ut som klare satsinger. Det skjer mye spennende i regionen, der havvind peker seg ut, ikke minst Hywind Tampen. Der står industrien vår klar til nye prosjekter, om de skulle komme.
Ett hav
Havbyen Bergen er et verdensledende initiativ, til fremme av økt samhandling, attraktivitet, bærekraftig vekst og kompetanse i havnæringene.
– Det bygger på styrken vi har på alt som har med hav å gjøre, med verdensledende kunnskapsmiljøer, shippingtradisjoner, finans, sjømatselskaper og fiskeriene. På toppen har vi en rekke nye maritime og marine næringer. Det meste på og under havoverflaten er uutforsket, der leting etter mineraler alene vil gi uante muligheter, mener Mæland.
– Vi må bruke den styrken til å samle byen og regionen under ett merkenavn. Institusjonene, organisasjonene og næringslivet samarbeider nå svært godt, og det pågår et stort arbeid i hele havklyngen. Her må jeg nevne «Statsraad Lehmkuhl»s One Ocean Expedition, som har vært en fantastisk jordomseiling over to år. For Havbyen Bergen handler mer om verden enn om Bergen, men vi skal være en del av det, slik at når verden tenker hav, skal de tenke Norge og Bergen.
– Vi avviklet One Ocean Week i april, med regjeringens havkonferanse, Kongen og Kronprinsen, alle slags aktører og deltagere fra mange deler av verden. Vi ønsker både å løse globale problemer og øke investering i havnæringene, og vil bygge alt havrelatert, slik landet bygget oljenæringen, forklarer hun.
Norges Barcelona?
Nylig ble den såkalte nummer to-by-debatten sparket i gang, som Mæland mener lyder litt ubergensk, men som hun sier:
– Det er kanskje riktigere å snakke om «den andre byen». Ofte er det hovedstedene som blir gjenstand for urbanisering. Når ressursene kun graviterer mot én by, gjør det landet sårbart og kjedeligere. Styrker man derimot én ekstra by, blir landet mindre sårbart og mer spennende. Nå er det bare Oslo og Bergen som har en netto tilvekst av studenter, og husk at for mange er kanskje Barcelona mer kjent enn Madrid. For Spania er det en styrke, og Bergen kan ha en tilsvarende rolle, ikke minst som kulturby.
– Vi har et godt utgangspunkt for å ta og dyrke den posisjonen, fordi det er bra for byen, for landet og Europa. Vi trenger en bypolitikk og en utfordrer til Oslo. Det vil vi gjerne være, med ryggen mot fjellene og blikket mot verden, som eksportfylke nummer én.
– Vi bor i en by med veldig mange fortrinn, og tar vi de rette beslutningene nå, får det konsekvenser om fem, ti og femten år. Vi har en netto tilvekst, kapital og kompetanse, men har et kraftunderskudd, som gjør at vi må si nei til mange grønne arbeidsplasser. Det må vi får gjort noe med, men i 2040 er vi nok en større, sterkere og spenstigere by, som vil få europeere til å tenke «Bergen» når de vurderer kulturopplevelser, investering, eksport og utdanning.
Av Jarle Petterson
