Norge trenger et innovasjonskrafttak i næringslivet for å nå regjeringens eksportmål og for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må næringslivet blir enda mer kunnskapsintensivt, skriver Mari Sundli Tveit.
Regjeringens mål for det norske næringslivet er ambisiøse: I 2030 skal klimautslippene være 55 prosent lavere enn i 1990, samtidig som fastlandseksporten har økt med 50 prosent. Dette skal bidra til 250 000 gode, nye arbeidsplasser over hele landet. Hvordan kommer vi dit? Nøkkelen til å lykkes med denne grønne omstillingen, er å gjøre næringslivet mer kunnskapsintensivt. Stadig flere bedrifter og bransjer er avhengige av forskning, innovasjon og høy produktivitet for å være konkurransedyktige internasjonalt.
Mari Sundli Tveit
Direktør for Norges forskningsråd
Fortsatt for lite forskning
Helt siden 2004 har myndighetene hatt et mål om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU) skal opp til to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Fortsatt ligger FoU-nivået i næringslivet kun på rundt halvparten av dette. Regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning varsler at de vil øke farten og sikter på målsnora innen 2030. Det vil kreve radikale grep og et kritisk blikk på dagens situasjon – både fra næringslivet, forskningsinstitusjoner, virkemiddelapparatet og myndighetene.
Et kraftfullt forsknings- og innovasjonssystem består av fremoverlente bedrifter – i produktivt samspill med det offentlige og med forskningsinstitusjoner som tilbyr kunnskap og kompetanse i kunnskaps- og teknologifronten, nettverk, utdanning og unge talenter.
Alle må dra i samme retning
Når vi nå skal øke farten i arbeidet med å få til den grønne omstillingen med alt det innebærer, er det viktig at alle aktører i forskningssystemet, inkludert Forskningsrådet, ser seg i speilet og spør seg hvordan de kan bidra mer – og sammen.
Det grønne skiftet er et godt eksempel på hvor sammensatt utfordringene som ligger foran oss er, og hvordan vi må tenke nytt for å løse de. Fremtidens løsninger vil komme gjennom samarbeid på tvers, ut fra ulike områders egenart: grunnforskning og fagutvikling, tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid. Vi må skape koblinger mellom ulike fagmiljøer, ulike forskningsinstitusjoner, på tvers av sektorer, mellom land og mellom de som utvikler ny kunnskap og de som bruker den. Og vi i Forskningsrådet skal brette opp ermene for å styrke disse koblingene.
Virkemiddelapparatet 2.0
Et viktig skritt på veien, er næringsminister Jan Christian Vestres initiativ, Virkemiddelapparatet (VMA) 2.0, som handler om et enklere tilgjengelig og mer koordinert samarbeid i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Her deltar Forskningsrådet, sammen med Innovasjon Norge, Eksfin, Siva og Doga. I dette arbeidet skal vi lage en vei inn til virkemiddelapparatet for bedriftene slik at de får veiledning til rett sted uten å måtte lete blant en rekke internasjonale, nasjonale, regionale og lokale muligheter for å få støtte. Samtidig skal vi bli enda bedre koordinert når det er behov for å utvikle nye eller eksisterende næringer til å konkurrere i globale markeder med sterk konkurranse.
De offentlige tilskuddene til næringsrettet FoU har økt prosentvis betydelig mer enn bedriftenes egne FoU-investeringer det siste tiåret. Det gjør at vi må spørre oss om de offentlige støtteordninger er riktig innrettet for å utløse mer og bedre forskning og innovasjon i næringslivet. Her må virkemiddelapparatet, som har denne oppgaven, være villige til å tenke nytt – om ordningene og om koblingene mellom dem.
Trenger enda mer forskning
Fremover må vi også styrke samarbeidet mellom næringslivet og det offentlige for å sørge for flere investeringer innen forskning og utvikling. Norsk næringsliv investerer hvert år flere titalls milliarder i FoU-arbeid for å utvikle bedre prosesser, produkter og tjenester, men vi trenger enda mer forskning og innovasjon for å posisjonere oss for fremtiden. Her må det offentlige spille en aktiv rolle, gjennom sitt årlige innkjøp av varer og tjenester for svimlende 600 milliarder kroner.
Må bli mer ambisiøse i innkjøpet
Offentlige aktører må bli mer ambisiøse i innkjøpsarbeidet – gjennom innovative offentlige anskaffelser hvor bedrifter konkurrerer om å utvikle nyskapende løsninger på konkrete behov. Slik kan den offentlige aktøren få kjøpe morgendagens løsninger allerede i dag, mens bedriften får et marked for innovasjonen sin.
Å lykkes med denne grønne omstillingen, for å gjøre næringslivet mer kunnskapsintensivt er ikke lett. Det blir heller ikke enkelt å nå to-prosent-målet innen 2030. Men belønningen, om vi lykkes, er desto større: Et smartere, grønnere og mer lønnsomt næringsliv for fremtidens Norge.
Mari Sundli Tveit er direktør for Norges forskningsråd. Hun har tidligere vært rektor ved NMBU, direktør for politikk i NHO og styreleder for Universitets- og høgskolerådet. Sundli Tveit er professor i landskapsarkitektur og sitter i styret for Global Research Council og Science Europe.
Dette innlegget ble publisert første gang i Dagens Perspektiv 21.03.2023.
Av Mari Sundli Tveit
Mari Sundli Tveit har tidligere vært rektor ved NMBU, direktør for politikk i NHO og styreleder for Universitetsog høgskolerådet.
Sundli Tveit er professor i landskapsarkitektur og sitter i styret for Global Research Council og Science Europe.
