Styrker kvinneandelen i teknologibransjen: Et dypdykk inn i ADA-prosjektet ved NTNU

Gjennom aktivt arbeid for å inspirere flere kvinnelige teknologistudenter til å uteksamineres, jobber ADA-prosjektet ved NTNU mot en ambisiøs 40 prosent kjønnsbalanse i teknologiutdanningen. 

— Vi jobber for å uteksaminere flere kvinnelige teknologer gjennom å skape sosiale og faglige møteplasser for studentene, sier Agnethe T.Hindbjørgmo, prosjektleder for ADA-prosjektet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

Agnethe T. Hindbjørgmo

Prosjektleder for ADA-prosjektet ved NTNU

— Dette vil bidra til økt trivsel og motivasjon til å fullføre studiene, legger hun til og forteller at arrangementer som velkomstdag i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, samt samarbeid med næringslivet – hvor studentene får møte gode eksempler på rollemodeller –  er noen eksempler på arrangementer med dette målet i sikte. 

Motiverer studenter

— Vi arrangerer opptil 50 eventer i året, sier hun stolt og opplyser at 59 prosent av studentene som har vært med på ADAs arrangementer oppgir en høyere studiemotivasjon. 

— Prosjektet har medvirket til at 25 prosent av elevene har fortsatt på studiet​​, mens 70 prosent mener Ada fører til økt trivsel under utdanningsløpet. 

— Disse tallene viser at arbeidet vårt gir resultater – og at det lønner seg å jobbe målrettet med inkludering og mangfold, svarer hun på spørsmål om eksempler på milepæler som har blitt oppnådd gjennom ADA-prosjektet de siste 26 årene. 

Oppkalt etter forbilde

ADA er en hyllest til Ada Lovelace som i 1843 skrev verdens første algoritme beregnet for behandling av Charles Babbage’s «Analytical Engine». Babbages maskin var en foreslått mekanisk datamaskin som ble utviklet på 1800-tallet og Lovelace sin algoritme regnes som den første datakoden noensinne. 

— Hun er et kjempegodt forbilde. På en tid hvor det ikke var like rettigheter mellom kvinner og menn, tok hun en utdanning i matematikk som var ansett som mannlig fagområde. Teknologi blir i stor grad fortsatt ansett av mange til å være et mannlig fagområde, og hun banet vei for de som kom etter henne, og viste at det er mulig å gå imot strømmen, sier Hindbjørgmo. 

— Betydelig kvinnemangel

For å få et nærmere innblikk i hvordan bedre kjønnsbalanse er med på å bedre morgendagens teknologiske løsninger, tok vi en prat med Karianne Kjønås (24) og Julia Vik Remøy (19) som studerer henholdsvis master i informasjonssikkerhet og bachelor i dataingeniør. 

— Jeg ble inspirert til å studere dataingeniør fordi jeg liker å programmere. I tillegg så jeg en betydelig mangel på kvinner i bransjen. Jeg fikk også vite at Norge trenger 40 000 flere teknologer innen 2030, så da tenkte jeg at dette var et ettertraktet studie, sier Remøy. 

Julia Vik Remøy

Studerer bachelor i dataingeniør ved NTNU

— Det er dumt at det er så få kvinner i denne bransjen når teknologi er fremtiden. Mennesker tenker ulikt og det er spesielt viktig med mangfold i denne bransjen, poengterer Remøy som begynte å studere IT etter endt løp på videregående.

— Mangfold er viktig

Remøy får støtte av Kjønås som i likhet med 19-åringen etterlyser flere kvinner i bransjen. I sommer blir  hun ferdig med masteroppgaven og kommer, etter endt utdanning, til å jobbe som konsulent hos rådgivnings-giganten PwC. 

Kjønås understreker også viktigheten av mangfold i teknologibransjen, spesielt i lederroller. 

— Det er viktig å få flere kvinner inn i lederroller, både for å få frem ulike perspektiver  i de øverste delene av organisasjonen, men også for å passe på at arbeidsforholdene blir mer tilpasset kvinner slik at de kan prestere til sitt fulle potensial, sier hun. 

Karianne Kjønås

Studerer master i informasjonssikkerhet ved NTNU

Hun mener at kvinner ofte trenger en annen type støtte fra ledere enn menn, og at disse behovene vil bli lettere å imøtekomme med bedre mangfold i toppledelsen.

Av Kristian Fabrizio