På tide å tenke gammelt om energi

Vi tar til orde for å løfte det som er ukontroversielt, enkelt å gjennomføre og som gir rask effekt. Det er på tide å tenke gammelt om energi.

Med Russlands strategiske struping av gasstilførselen til Europa og påfølgende mangedobling av pris på naturgass har vi det siste halvannet året fått en påminnelse om at stabil tilgang på energi kommer med en kostnad.

Samtidig skal verden omstilles fra fossil og forurensende energi til nesten utelukkende fornybar energi. I Norge forventes energibehovet å øke fra dagens rundt 140 TWh til et forbruk på opp mot 164 TWh i 2027. Det betyr, ifølge Statnett, at vi kan få et kraftunderskudd allerede om få år.

Harald Jacobsen

Kommunikasjons- og bærekraftssjef

Jannicke Trumpy Granquist

Administrerende direktør

Ikke alle klimatiltak er bra for naturen

Overgangen til lavutslippssamfunnet reiser en rekke debatter. Ikke alle klimatiltak er nødvendigvis bra for naturen. Det meste av energiproduksjon innebærer større eller mindre naturinngrep.

Naturavtalen som ble besluttet i Montreal like før jul inneholder både et mål om at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares og EU-taksonomien stiller strenge krav til naturhensyn for at en aktivitet skal anses som bærekraftig. Det nytter ikke at vannkraften er aldri så utslippsgjerrig, om den samtidig ødelegger livet i elva.

Mer av alt – raskere

Og da er vi ved sakens kjerne. Hvordan forener vi hensynet til klima og natur, urfolk- og beiterettigheter, forsyningssikkerhet og målet om å få til omstillingen raskt? Kan omstillingen, som uansett ikke blir smertefri, bli litt mindre smertefull ved å gjøre noen smarte valg?

Energikommisjonen, som nylig la fram sin rapport, konkluderer med at vi må gjøre mer av alt –raskere. Vi tar til orde for også å gjøre det som er ukontroversielt, enkelt å gjennomføre og gir rask effekt, nemlig energieffektivisering/økonomisering og lokal produksjon av energi uten naturinngrep.

I en analyse om potensialet for energieffektivisering i bygg, anslår NVE et lønnsomt potensial på opp mot 13 TWh. NVE har også beregnet potensialet med 4 prosent rente for alle bygningsgruppene. Beregningene viser da et potensial på om lag 24 TWh til en kostnad under 1 kr/kWh. Tiltakene som kommer billigst ut i studien, er energioppfølging, natt- og helgesenking, etterisolering av vegg og loft, styringssystem for belysning og energieffektivt belysningsutstyr og ventilasjonstiltak.

Gehør Strategi og Rådgivning har beregnet et energisparepotensial fra varmepumper på 7,5 TWh per år i eksisterende bygg, mens Multiconsult har beregnet det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak- og fasadearealer til hele 65 TWh i en studie fra 2022.

Om vi legger disse beregningene til grunn, snakker vi om potensiell lokal energieffektivisering og -produksjon på opp mot to tredjedeler av Norges årlige strømforbruk ved maks utnyttelse, uten naturinngrep, uten konflikt, uten usikkerhet knyttet til umoden teknologi. Tiltakene bidrar til å kutte utslipp og kostnader og reduserer sårbarheten for prissvingninger og forsyningssikkerhet. Selv om disse tiltakene ikke er løsningen alene, kan de både bidra til å redusere behovet for de mer inngripende tiltakene og skape økt aksept for dem.

Enkelt og greit

Mye tyder på at dette også er populære tiltak. KBN satte nok en rekord i grønne, rabatterte utlån i 2022, det meste av dette til energieffektive bygg, og har nylig utgitt et inspirasjonshefte sammen med Norsk klimastiftelse, der vi viser frem noen av de gode prosjektene på energieffektivisering og -produksjon i Kommune-Norge.

Høye strømpriser, gunstigere grønne lånebetingelser og tilskuddsordninger kan utløse handling og tiltak vi kjenner og kan, noe som gir god effekt både lokalt og nasjonalt – raskt og helt uten konflikt. Noen ganger er det enkle også det beste.

Av Harald Jacobsen, kommunikasjons- og bærekraftssjef, og Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør, i KBN