Når vi snakker om kritisk infrastruktur, ser vi gjerne for oss infrastruktur på landjorda eller havbunnen, som vann, strøm, vei eller oljeplattformer. For Norsk Romsenter er det kritisk infrastruktur i rommet som gjelder. Svikter satellittene, rammer det systemene på jorda.
Du har kanskje merket det selv. Plutselig mener GPS-en at du er et helt annet sted enn der du faktisk er. Da er det signalene fra navigasjonssatellittene som ikke kommer frem til navigasjonsenheten i bilen eller på mobilen, slik at den kan beregne posisjonen din.
Det spiller ikke så stor rolle, så lenge du selv kan finne ut hvor du er, men hva om dette rammer et helikopter på vei til en ulykke? Eller et fly på vei til å lande i dårlig sikt. Eller et fartøy i havsnød.
Fra redning til landbruk
Som samfunn er vi avhengige av at satellittene gir oss nøyaktig posisjon, riktig navigasjon og korrekt tid til tjenester vi bruker daglig.
– Jeg vil si at satellittenes betydning blir stadig viktigere. I dag forventes det sikkerhet på alle felt, men også effektivitet, med flere skip inn og ut av havnene, og fly til og fra flyplassene. Da blir det viktig å kunne utnytte hav- og luftrommet bedre. Ombord på fartøy forventer de tilgang på bredbånd, ikke å forglemme nødetatenes behov for detaljerte bilder, forteller Steinar Thomsen, avdelingsdirektør for PNT ved Norsk Romsenter.
Steinar Thomsen
Avdelingsdirektør for PNT ved Norsk Romsenter
Ifølge ham kan satellitter sammenlignes med flyvende datamaskiner, med øyne og ører, som kan programmeres til å dekke mange forskjellige formål. Vi snakker om satellitter som brukes i navigasjon, overvåkning til lands og til vanns, og til kommunikasjon.
Landbruk er annet område der vi ser vi skjerpede krav til effektivisering, med lavere bemanning og mer målrettet bruk av gjødsel og plantevernmidler. Dermed blir det viktig å utnytte maskinparken mer effektivt.
– Europeiske undersøkelser viser at landbruksrelatert satellittnavigasjon er det som øker mest, slik at traktorer kan kjøre, selv om det skulle være bekmørkt eller tett tåke. Med posisjonsbestemmelse, nøyaktige kart og kunnskap om jordsmonnet, vet man nøyaktig hvor jordet stopper, og plantesortene befinner seg. Det åpner for økt robotisering, alt sammen styrt fra verdensrommet. Ikke bonderomantikk, akkurat, men høyst nødvendig, sier Thomsen.
Håndtering av behov og sårbarhet
Norsk Romsenter koordinerer norsk bruk av satellitter, og stadig flere norskproduserte satellitter ser dagens lys.
– Vi har fått i stand et utmerket samarbeid mellom de foreløpig største brukerne av satellitter til maritim overvåkning, som Kystverket og Forsvaret, forteller Thomsen.
Romsenteret jobber med å samordne de nasjonale behovene, og ser på hvordan de best kan løses med såkalte flerbruks-satellitter.
– Norske aktører har ambisjoner om selv å bygge og skyte opp satellitter, slik at vi snart kan gjøre regning med å få en hel verdikjede på plass i landet.
– Vi er avhengige av romteknologi på stadig flere felt, og beredskapen er viktig. For 20 år siden hadde vi kun det amerikanske GPS-systemet for navigasjon, mens vi i dag har fire, som jobber hver for seg, men kan brukes samtidig, så der er vi sikret mot nedetid.
De største sikkerhetsutfordringene finner vi faktisk her nede på bakken.
Brukerne må selv ta ansvar for at de bruker satellitter på en trygg og sikker måte. De må være oppmerksomme på avhengighet og sårbarhet, slik at de lager planer og prosedyrer hvis signalene skulle bli borte, ved for eksempel jamming eller forfalskning – såkalt spoofing.
– Én ting kan jeg si med sikkerhet: Satellittene kommer til å spille en sentral rolle på stadig flere felt, avslutter Steinar Thomsen.
NORSK ROMSENTER
Vi former Norges plass i verdensrommet
Av Jarle Petterson
