Skip to main content
Home » Sirkulær økonomi » EU har stilt kompasset for det grønne skiftet – men følger Norge kursen?
Sirkulær økonomi

EU har stilt kompasset for det grønne skiftet – men følger Norge kursen?

Alexander F. Christensen, Daglig leder i Circular Norway. Foto: Morten Brun

Verden står overfor en klima-, natur- og råmaterialkrise. Håndteringen krever at Europa og Norge går sammen og benytter de beste verktøyene for å forebygge klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og sikker tilgang på kritiske mineraler og metaller. Sirkulær økonomi er kinderegget som bidrar til å løse alle de tre krisene, men da må omstillingen fremskyndes.

Fra den industrielle revolusjonen og fram til i dag, har vår økonomiske utvikling basert seg på en rik tilgang til naturressurser og lineære verdikjeder med bruk og kast. På 50 år har den globale materialbruken nesten firedoblet seg. I dag bruker den globale økonomien mer enn 100 milliarder tonn med mineraler, metaller, fossilt brennstoff og biologisk masse. Konsekvensene er klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning.

Norge er kun 2,4 prosent sirkulært

Nordmenn har et materialfotavtrykk som tilsvarer 44,3 tonn per person. Kun 2,4 prosent av dette går tilbake i kretsløpet. På verdensbasis er økonomien 7,2 prosent sirkulær. Samtidig risikerer Europa å gå tom for mineraler og metaller som er nødvendige for det grønne skiftet som litium, kobolt, silisium og kobber. Nåværende og foregående regjeringer famler med å sette ut i livet en realpolitikk som stimulerer til sirkulært design, ombruk og sirkulære forretningsmodeller. Da er det bra at EU setter en retning for norsk næringsliv.

En tsunami av nye krav til næringslivet

I 2019 kom EU med sin grønne giv, Green Deal, for å omstille EU til et nullutslippskontinent innen 2050. Klima-, innovasjon- og næringspolitikk sees i sammenheng, og planen kan leses som et kompass for en bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling. Den sikrer mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Politiske virkemidler tas i bruk for å oppfylle målene; det er nye regelverk og standardisering, investering og innovasjon, nasjonale reformer og internasjonalt samarbeid. EU ønsker også å vri kapital og investeringer mot sirkulære forretningsmodeller.

Norske virksomheter blir nå stilt overfor omfattende krav til rapportering på miljømålene i taksonomien og bærekraftsrapportering som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Næringslivet må dokumentere sitt fotavtrykk.

Sirkulær omstilling reduserer lineær risiko

Norsk økonomi er i all hovedsak lineær; basert på knappe og ikke-fornybare ressurser, og med salg av nye produkter med kort levetid. Det gir en stor risiko for konkurransen med Europa, og for kloden. Fremover må politikk stimulere markedet slik at næringslivet og offentlige anskaffelser vris til å prioritere sirkulære produkter, verdikjeder og forretningsmodeller. Når bedrifter både leverer og dokumenterer sirkulær økonomi; først da tar vi en kurs som kutter klimagassutslipp, ivaretar naturen og leverer på Norges klimamål. Det haster.

Av Alexander F. Christensen, daglig leder Circular Norway

Next article