Befolkningsøkning, styrtregn og springflo har gitt mer overvann og spillvann, spesielt i tettbygde strøk, men det fins gode løsninger, ikke minst fra norske Aiwell Water.
Rørene som ligger i bakken i dag, er gamle og dimensjonert for en annen virkelighet. I 60 år har byggebransjen operert med fullstrøms avvanning fra takene, der vannet strømmer fire-fem ganger fortere enn ved selvfall.
– Dette prinsippet mente jeg burde kunne brukes i bakken, så i 2017 innledet vi samarbeid med Drammen kommune, om et anlegg som har vist seg å fungere prikkfritt, sier Asle Johnsen, administrerende direktør i Aiwell Water.
Asle Johnsen
Administrerende direktør i Aiwell Water
Det er hovedledningene som er problemet, mens forgreningene til bygningsmassen stort sett tar unna det de skal.
Fra 5,2 til 13 kubikk i sekundet
– Vi ønsker å sette inn ventiler, slik at det går fullstrøm i hovedledningen, mens det er selvfall i grenrørene. Det prinsippet ønsket Drammen kommune å utforske, og sammen fikk vi midler fra RFF (Regionale forskingsfond). Dermed er vi i full sving med å utvikle disse løsningene, sammen med Universitetet i Sørøst-Norge, og det ser meget lovende ut, fortsetter Johnsen.
– Meningen er at vi skal se på en kilometerlang kulvert i Drammen, to meter bred og 1,30 høy, som tar om lag 5,2 kubikk i sekundet. Etter ombygging får vi et mye mindre rør, men med en kapasitet på cirka 13 kubikk i sekundet, så det ønsker kommunen å se nærmere på, også ved andre lokasjoner.
– I Asker hadde de problemer med et 300-rør, med en kapasitet på 30 l/s. Der dro vi et 200 PE-rør gjennom det gamle. Ved maks selvfall tok det nye, mindre røret unna åtte l/s, men med fullstrøm passerte 44 liter i sekundet. For å få vannstrømmen til å switche mellom selvfall og fullstrøm, må rørene gjøres lufttette med strømping. Rørdiameter reduseres, men fordi vannhastigheten øker, øker også kapasiteten. Målet er å få plass til to rør inni det gamle, med spillvann i det ene og overvann som fullstrøm i restvolumet.
En annen fordel ved at gamle rør ikke erstattes, men fylles med mindre rør, et at det ikke krever nevneverdig graving.
– Vi trenger kun å grave for å montere en ventil på grenrørene, som typisk befinner seg utenfor veibanen, og normalt skal det være mulig å få til passasje, siden vi kun graver punktvis, så også deri ligger det store besparelser. I Asker hadde de beregnet anleggskostnader på 10 millioner, men endte på 3,5.
Nesten uten graving
Samarbeidet mellom Aiwell Water og Drammen begynte med kulverten Johnsen nevner, der det også var et mål for oss å separere over- og spillvannet.
– Kulverten var den eneste utveien for overvannet, og den manglet nødvendig kapasitet, så det var vanskelig å se en løsning. Det ble gjennomført en mulighetsstudie, som så på løsninger for overvannet i et større område. Den foreslo å delvis åpne opp kulverten, ha et fordrøyningsbasseng og oppdimensjonering av ledningen ut til elva. Det var da Aiwell kontaktet oss, med forslag om å se på fullstrøms-løsningen, forteller Johanne Stake, overingeniør i Drammen kommune.
Johanne Stake
Overingeniør i Drammen kommune
– Nå har vi et anlegg i Maria Fegths gate, som har fungert optimalt siden installeringen i 2017, og la grunnlaget for samarbeidet vi nå har inngått, og beregninger viser at kapasitetsøkningen blir slik Asle beskriver. Heldigvis gjør støtten fra RFF det mulig å gjennomføre prosjektet, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene, bare ved å slippe graving, vil bli store landet over, om alt går som vi håper.
– Mindre dimensjoner og doblet kapasitet lyder som en fantasi, men ser altså ut til å kunne bli en realitet, med store miljøgevinster. Hvis vi også kan redusere kommunens klimautslipp med minimalt gravearbeid, ser vi gevinster langs flere akser. Å ha et separert avløpssystem er viktig for å minimere utslipp av urenset avløpsvann fra våre anlegg, Separering er derfor viktig også i et større miljøperspektiv og for den økologiske tilstanden for elv og fjord.
– Nå håper vi å løse dette med fullstrøms-effekt, som vil gi både gevinst for miljø og økonomi.
Aiwell Water – Fullstrøms drenering av gatene
Av Jarle Petterson
