Enorme besparelser med solcellepaneler

Med solcelleanlegg på taket, er det fullt mulig å spare mellom 50 og 100 prosent av det årlige strømforbruket, ikke bare i sør, men også i Nord-Norge.

Hele Norge er gunstig posisjonert for fornybar kraft fra solceller, som, installert på tak, også har et meget lavt konfliktnivå. Faktisk har norske tak potensial for å generere så mye strøm at vi kunne ha gjort oss uavhengige av andre kilder.

– Dagens takflater er i realiteten gullgruver, og en investering i solcelleanlegg skal gjøre nytten sin over 25-30 år, forteller Tom Thoresen, daglig leder i Mestertaket AS, et byggmester-firma med taktekkere, elektrikere, solcelle-eksperter, tømrere og snekkere.

Tom Thoresen

Daglig leder, Mestertaket AS

Solkonto

Det er kanskje ikke så rart at de bruker «Alt under samme tak» som slagord?

– Én ting er at strømforbruket blir rimeligere, men vi ser at mange også selger overskudds-strøm tilbake til strømselskapene. Stadig flere strømselskap tilbyr nye produkter for å ta imot disse «plusskundene», for eksempel med en såkalt solkonto, der overskudds-strømmen lagres hos strømleverandøren, og hentes ut igjen med en app ved behov, fortsetter Thoresen.

– Bare med de eksisterende takflatene vil det være mulig å spare mellom 50 og 100 prosent av strømforbruket i løpet av ett år. Som byggmester-bedrift med eget elektro-foretak, med byggteknisk og -taktekker-kompetanse i tillegg, har vi de beste forutsetninger.

Thoresen forteller at Mestertaket også er langt fremme teknologisk. Bedriften utviklet nemlig egen programvare for nødvendig kartlegging av bygninger og deres beliggenhet.

– Vi trenger bare å taste inn adressen til huset ditt, så får vi opp alle relevante takdata, som lengde og bredde, basert på data fra Norkart og kommunale tegninger fra offentlige systemer. Det inkluderer takvinkler og himmelretninger, så jeg pleier å si at vi kjenner taket ditt bedre enn du selv gjør. Dette gjør at vi strengt tatt ikke har behov for å dra ut på befaring. Vi ser om det handler om en bolig eller et næringsbygg, før vi vurderer hvor mange paneler det er plass til, og hvor mye strøm de kan generere. Alt ved hjelp av et par tastetrykk.

Trenger ikke befaring

– På bakgrunn av det som fremkommer av denne digitale befaringen, presenterer vi våre anbefalinger til kundene, både om hvilke tak de bør velge, basert på solenergi-målingene våre, og andre ting.

Dermed har ikke Thoresen og kollegene hans behov for å dra på fysisk befaring. Henvendelsene fra boligeiere er nå så mange at de ikke utføres i det hele tatt, mens behovene for næringssegmentet kanskje er andre og mer omfattende.

– Apropos det, er vi for tiden i full sving med et stort prosjekt hos Astrup på Rommen i Oslo, der vi skviser inn så mange paneler som det er plass til, nærmere bestemt 2300, hvorav cirka 2000 på taket, og resten på vegg. De skal produsere cirka 975 000 kWh i året, og er et viktig prosjekt for oss, med en god kunde, med grønne intensjoner. Det at vi også bruker veggene, synliggjør jo også satsingen for omgivelsene. De på taket er det jo ingen som ser.

– Her må jeg nesten også nevne et spennende prosjekt på et butikktak på Lovund utenfor Helgelandskysten, der vi monterer 120 paneler. Det er nemlig ikke sånn at de ikke har sol i Nord-Norge. Tvert om er forholdene optimale. I Bodø er solinnstrålings-verdien like høy som i Bergen, og ved gruveselskapet Store Norske på Svalbard, er de i ferd med å etablere store solparker, mens Svalbard lufthavn har solcellepaneler på taket.

– Og la oss ikke glemme bærekraften. Nylig stilte EU krav om at bygninger må klassifiseres som klasse A eller B. Ellers får man dårligere lånebetingelser. Solcellepaneler er blant tiltakene som kreves for å komme opp på det nivået.

Av Jarle Petterson