Enhver virksomhet må være lønnsom

Lønnsomhet er den største utfordringen for norske bønder. Mye kan oppnås med automatisering.

Lønnsomhet er den største utfordringen for norske bønder anno 2024, og det til tross for en enorm effektivisering.

– Bøndene har ikke fått anledning til å hente ut effektiviseringen i form av lønnsomhet. På 1990-tallet hadde vi om lag 25 000 melkebønder, med en gjennomsnittlig melkekvote på 75 000 liter. I dag har vi cirka 6700, med en gjennomsnittlig kvote på 220 000 liter. Den samlede produksjonen er tilsvarende den vi hadde på 1990-tallet, uten nevneverdig økning i buskapen, forteller Trond Gjermund Haugen, daglig leder i Serigstad AS.

Trond Gjermund Haugen

Daglig leder i Serigstad AS

Må få betalt som fortjent

– Bedre dyrevelferd og økt automatisering gir mer melk, men på 30 år har prisen bonden får bare økt med to kroner literen, altså 6,6 øre per år. Utfordringen blir å få dagens unge til å forestille seg en fremtid i bransjen, for som det er nå, er det ikke bærekraftig. Bonden skulle gjerne fått større andel av verdiskapingen enn seks kroner literen, når vi betaler 18-20 kroner i butikken.

Skal vi nå målet om selvforsyning og lønnsomhet, mener Haugen at noen kriterier må innfris. Bøndene ønsker betaling for jobben de gjør, heller enn å motta støtte.

– Hadde vi sett på strukturene rundt matproduksjonen, og lagt til rette for at bøndene belønnes for kvaliteten i varene, kunne volumet økt, og kanskje støtteordningene ha bortfalt, mener han.

– Når vi importerer biler, avgiftsbelegges de på bakgrunn av vekt, hestekrefter, forurensning, veislitasje og så videre, men når det gjelder mat, finnes det for eksempel ingen antibiotika-, medisin- eller miljøavgift. Så når norske bønder ligger i verdenstoppen for sunn, frisk og miljøvennlig fremstilt mat, belønnes de ikke for det. Det skaper en uheldig konkurransevridning.

Serigstad ble etablert i 1864, med fortsatt ønske om å være en engasjert aktør, som samarbeider med fagmiljøene med sikte på endring. Haugen mener imidlertid at det krever en stø kurs, og er overbevist om at økte volumer i landbruket også ville øke gevinsten for bøndene, som naturlig følge av mersalg. Nettopp der kommer selskapet inn, med effektiviserende maskiner.

Serigstad

Vi bevarer fôrkvaliteten og automatiserer tungt og tidkrevende arbeid. Økt dyrevelferd og mer tid til det som er viktigst!

Les mer

Bedre dyrevelferd

– Vi automatiserer manuelt og tidkrevende arbeid, slik at bonden får mer tid til det som er viktig. Mer tid til dyrevelferd og produksjon, men også å gi bonden en moderne livsstil, som ferier, tid med barna, tid til venner, hobbyer og så videre. Automatiseringen bidrar i seg selv også til bedre dyrevelferd. Med automatisert, riktig og korrekt porsjonert fôring, smaker maten vi får bedre, som følge av friskere og mer fornøyde dyr. Alle vinner, presiserer han.

– Bærekraft handler ikke bare om CO2-utslipp, og forvaltning av jorda er i seg selv et bærekrafts-moment. Bonden lever både av og i naturen, og avhenger av et godt klima og miljø. Med det følger en iboende interesse for å ta vare på begge deler, og en bærekraftig fremtid må bygges på langsiktighet. Det er klart landbruket skal bidra til å drive frem omstillingene, og vi må sikre gjennomføringsevne, for det står ikke på viljen. Du finner ikke én bonde som ikke ønsker seg stabilt og trygt klima.

Haugen mener vi kanskje kunne hatt en annen vinkling når vi snakker om selvforsyning:

– Vi burde kanskje betrakte matsikkerhet og selvforsyning som forsikringspolise for et velfungerende og stabilt samfunn, og utfordre hva matsikkerhet er verdt for oss. Når vi i landbruksoppgjøret spør hva som er rettferdig lønn for bøndene, begynner vi kanskje i feil ende. Skal vi sikre selvforsyning, må vi også sikre rekrutteringen til landbruket. Da må vi gjøre det mulig for ungdommen å forestille seg en lysende fremtid som bonde, for det finnes unge som har lyst, men de vegrer seg for kapitalkravene og lav lønnsomhet. Det må politikerne ta stilling til.

Av Jarle Petterson