Regionen med havvindhavner i verdensklasse

Nærhet til Nordsjø-bassenget, skjermede fjorder med god dybde og kort avstand til leverandørindustrien og Utsira Nord. Haugalandet er som skapt for sammenstilling av havvindturbiner.

Med Utsira Nord bokstavelig talt i sikte, rigger Haugalandet seg for en ny storindustri. Norges første lisensområde for flytende havvind er et springbrett der den lokale leverandørindustrien utvikler kompetanse og varige konkurransefortrinn i et internasjonalt havvindmarked.

De fire havvindhavnene som er under planlegging her, har forutsetninger for å ta en solid posisjon både i Norge og Europa. To av disse ligger i Vindafjord kommune. Derav navnet til Windafjord Port, som skal utvikle et ferdigregulert industriområde på opptil hele 530 mål. Dette er i all hovedsak et «grått areal» med lite uberørt natur. Størrelsen og egenskaper ved området gjør det velegnet til å understøtte større havvindutbygginger.

– Havneforholdene er gode, på grunnfjell og med over hundre meters dyp. Windafjord Port ligger dessuten midt i smørøyet med hensyn til leverandørindustrien. Det er kort avstand til store og erfarne aktører som Aibel, Aker Solutions, Westcon og Ølen betong, sier daglig leder i Windafjord Port, Jørgen Jorde.

Klare for oppdrag rundt 2027

Windafjord Port satser først og fremst på flytende havvind og anser Norge, Skottland, Shetland og Irland som sine viktigste markeder. Første delen av havneområdet skal stå klart allerede innen slutten av 2027. Ved behov vil en større del av området åpnes opp i 2029/2030. Selskapet er teknologinøytralt og ser på fundamenter i både stål og betong, samt utrustning med tårn, nacelle og blader.

–  Vi er i tett dialog med potensielle kunder for å avklare kravene de har og er opptatt av å dekke flest mulig av behovene innenfor reguleringsplanarbeidet, sier Jorde.

Windafjord Port skal ha fullelektrisk drift av området og ønsker kontinuerlig aktivitet, året rundt. For å ytterligere øke verdiskapningen i Norge, vurderes robotisert og automatisert fabrikasjon av lokalproduserte vindturbinblader eller stålunderstell på området.

Godt samarbeid og felles havvindstrategi

Som den eneste regionen i Norge, har Haugalandet en felles havvindstrategi. Et hovedmål i strategien er å oppnå landets høyeste arbeidsplassvekst innen havvindsegmentet. Havvind har styrket samarbeidet i regionen, forteller Utsira-ordfører Marte Eide Klovning.

– Åpningen av Utsira Nord og regionens havvindsatsing har bidratt til at kommunene samarbeider bedre enn noen gang. Hver enkelt kommune har en rolle og en mulighet til å ta en posisjon inn i havvindeventyret. Sammen kan Haugalandet levere på tilnærmet hele verdikjeden, sier Klovning.

Samarbeid er noe også havvindhavnene i regionen etterstreber – til tross for konkurranse. Windafjord Port ønsker eksempelvis å bidra inn i flytende og bunnfaste prosjekter i form av tilleggskapasitet på lagring, mellomlagring eller som tidlig område ved forsinkelser på andre havner. Behovet er stort og Europa trenger alle havneaktørene de kan få for å levere på ambisjonene sine, forteller havvindkoordinator Tora Eide i Haugaland Vekst.

Storskala havvindbase i Suldal

På skulderen av Europas største steinbrudd, planlegger WindWorks Jelsa en storskala havvindbase på imponerende 800 mål. Her skal det bygges et lavutslipps industrianlegg for produksjon av betongfundamenter og montering av vindturbiner til flytende og bunnfaste havvindparker i Norge og Europa.

Med seg på eiersiden har Windworks Jelsa store industrielle aktører som Implenia og NorSea. Suldal kommune og Ryfylke IKS har mindre eierposter. Området kan skilte med hele 1 600 meter sjølinje og 100 meters dybde rett ut fra kaianlegget. I tillegg har WindWorks Jelsa tilgang til råstoff i form av tilslagsmaterialer til betong fra Norsk Stein på nabotomta.

– Vi har klokketro på at betong vil være konkurransedyktig mot stål, både med tanke på miljøavtrykk og fremtidig råstofftilgang. Betong vil dessuten gi en helt annen verdiskaping enn import av byggesett i stål, sier styreleder i WindWorks Jelsa, Geir Ims.

Ifølge Menon Economics (2023) kan norske havvindhavner skape 8,4 mrd. kr. årlig i verdi og sysselsette 6 400 personer i 2030. I fullskala drift, vil Windworks Jelsa alene trenge 2 500 arbeidere. Mye av kompetansen kan hentes i regionen, som har lang erfaring og solid kompetanse på områder som logistikk, offshore- og industrikompetanse.

Etterlyser risikoavlastning

Detaljreguleringen for området på Jelsa antas å være på plass i 2025. På sikt ser Windworks Jelsa store muligheter, både i norske og skotske farvann og langs svenskekysten. Målet er å kunne ta imot oppdrag rundt 2030, men det jobbes med løsninger for tidligere oppstart ved behov.

En stabil pipeline av oppdrag er i nåværende fase en hovedutfordring for havvindhavnene. Windworks Jelsa etterlyser at sentrale myndigheter bistår med risikoavlastning.

– Vi ønsker å strømlinjeforme produksjonslinjene, kjøre storskala produksjon og få ned kundens kostnader. Uten oppdragsmengden er det vanskelig å ta en investeringsbeslutning, sier Ims.

60års erfaring: – Skal bli ledende

Et annet selskap som satser tungt på havvind, er Karmsund Havn. Havneselskapet er et av landets største og har 60 års erfaring med å betjene offshoreindustrien. I tospann med Hydro Aluminium, prosjekterer de nå Haugesund Wind Port, Haavik.

Det fremtidige havneområdet på 660 dekar i tilknytning til Hydros industriområde på Karmøy skal levere toppmoderne havnetjenester til bunnfaste og flytende prosjekter. Ved å benytte arealer knyttet til eksisterende næring og infrastruktur, minimeres påvirkningen på natur og miljø.

Med sin strategiske beliggenhet, er ambisjonen å bli den ledende havnen i Nordsjøbassenget for sammenstilling av flytende havvind.

– Det skal oppnås gjennom sikker og effektiv drift, kostnadseffektivitet, optimal arealutnyttelse og ved bruk av kunstig intelligens inkludert digital tvilling, sier direktør for havneutvikling i Karmsund Havn, Tommy Sandtorv.