Bærekraftrapportering kan gjøres på en smidig måte

På samme måte som økonomiske forhold skal bokføres i et regnskap, innføres det også krav til ikke-finansiell rapportering innen bærekraft. Slik rapportering kan være komplisert, men det finnes gode løsninger.

Det nye EU-direktivet for rapportering av bærekraft heter «Corporate Sustainability Reporting Directive» og forkortes gjerne til CSRD. Bakgrunnen for at dette direktivet har kommet er at det har blitt mye vanligere med bærekraftige investeringer. Da må bedrifters bærekraft dokumenteres på en ensartet måte slik at de kan sammenlignes.

– Direktivet ble vedtatt å gjelde for EU i november 2022. Fra januar i år ble det vedtatt at Norge også skal følge den samme standarden. Til å begynne med vil det gjelde de største bedriftene som nå blir pliktige til å rapportere 2024-tall i 2025. Selskapene det dreier seg om er børsnoterte foretak, banker, forsikringsselskaper og kredittforetak med minst 500 ansatte, salgsinntekter på mer enn 580 millioner kroner og en balansesum på over 290 millioner. Året etter vil rapporteringsplikten også gjelde for selskaper med samme omsetning og balansesum, men da er grensen for antall ansatte redusert til 250, forklarer Country Manager for Norge, Per Christian Næsset, i RISMA Systems.

En smidig tilnærming

RISMA Systems har utviklet en programvareløsning for slik bærekraftrapportering i tråd med CSRD. Løsningen bidrar med å bistå foretakene med å oppfylle de strenge kravene satt av direktivet på en smidig måte.

– CSRD-direktivet er svært omfattende. De tolv forskjellige områdene man skal rapportere på er nøye beskrevet i det mer en 1000 sider lange direktivet. Foretakene må besvare 1000+ spørsmål, forklarer Anders Honoré, Business and Solutions Development Manager i RISMA Systems.

RISMA Systems’ løsning forenkler prosessen med å bli kjent med de spesifikke reglene som man må etterleve.

– Vi kan hjelpe til med å lage en analyse som viser hvordan virkeligheten ser ut for nettopp din virksomhet og hvordan man skal etterleve kravene. Det andre vi kan bidra med er å implementere systemet, for denne rapporteringen er en tverrfaglig øvelse som involverer hele organisasjonen. Dessuten er ikke rapporteringen en éngangsøvelse, men et gjentagende arbeid som skal gjentas år etter år. Da trengs det en systematisk tilnærming, fortsetter Andreas Honoré.

– Ja, dette er langt fra noe «one man show», men omfattende prosjekter som foretakene må komme i gang med. Der kan RISMA bidra. Blant annet ligger hele regelverket knyttet til CSRD tilgjengelig i systemet med veiledningstekster. Det er også mulig å sette opp alle de handlingsplanene man trenger for å oppfylle kravene direkte i RISMA, tilføyer Næsset.

Må kunne dokumenteres og revideres

Målet til RISMA Systems var å utvikle et ikke-finansielt bærekraftregnskap som også kan revideres. Det er enda en grunn til at standardisering av rapporteringen er viktig, for ved revisjon må man også kunne dokumentere hvordan man har kommet frem til resultatet på de ulike postene og hvordan utregningene som ligger bak dem har kommet frem.

– Vi skiller mellom rapporteringsdata, altså hva man rapporterer om, og data om hvem som gjorde hva, når og på hvilken måte. Hvilke beslutninger tok vi og hvordan jobbet vi med dette? Disse tingene står ikke i rapporten, men revisor kan gjerne spørre om det. Enkelt forklart kan man dermed si at rapportene viser resultatene, mens systemet også kan vise metodene. Det er en viktig forutsetning for å vise at prosessen er compliant, forklarer Honoré.

Lang erfaring med governance, risk og compliance

RISMA har lang erfaring med å lage governance-, risk- og complianceprogramvare som følger regulatoriske rammeverk som eksempelvis ISO-standarder, GDPR og risikostyring. For RISMA er det faktisk kjærkomment at lovgivningen på disse områdene er så konkret. Det blir nemlig først mulig å lage et rammeverk rundt noe når det kreves måling og rapportering. Finnes slike rammer, kan RISMA omgjøre det til programvare. I alle RISMA sine systemer settes dataene inn i en fastsatt styringsstruktur med et rammeverk hvor det er klart hvem som er ansvarlig og hvilke tiltak som skal utføres. Systemene inneholder også kontrollmekanismer, samt rapporter som gjør det enkelt å følge prosessene underveis.

For å finne den best mulige partneren undersøker RISMA alltid markedet når det gjelder nye områder innen compliance. Blant partnerne kan advokatfirmaet Kvale (GDPR), BDO (ISMS – Information Security Management System og NIS2) og ESG Implementation nevnes, som er involvert i CSRD-løsningen.

– Det som kjennetegner implementeringsmodellen for alle løsningene våre, er at den er delt opp i «best practice» eller trinn, noe som gjør det enklere å strukturere prosessen for virksomhetene. Trinnene er også delt opp i mindre steg, slik at du vet hvilken vei du skal gå gjennom denne jungelen av reguleringer og standarder, sier Honoré.

– Vår viktigste oppgave er rett og slett å bryte noe som i utgangspunktet er enormt komplekst, ned i konkrete og forståelige deler. Deretter kan organisasjonene videreføre CSRD-arbeidet med de dataene som de allerede har, avslutter han.