Kulturbyen midt i Norge er sulten på de neste 150 år. Med full fart mot jubileumsfeiring har Mosjøen og Vefsn for lengst satt verdensrekord i å gå rundt julegrøten.
Mosjøen er byen. Vefsn er kommunen. Mosjøen i Vefsn ligger sør i Nordland, der folk sjarmerer omverdenen med nye begynnelser og eldgamle O-endringer. Man sier jento, skolo og høno, og høyt oppe i Øyfjellet, 818 meter som nærmest står i gata, sitter en hane. Vefsn-hanen, byvåpenet for årvåkenhet og kamplyst, er malt i hvitt, svart og rødt like under Øyfjellvarden, dit det går ei sherpatrapp som lyser av tusenvis fakler når vefsningene samles rundt grøten, grytidlig en fredagsmorgen i advent.
TV2-kokk Wenche Andersen var i 2018 mektig imponert da folkefesten ble kronet til verdens lengste julegrøtbord. Den tok plass i Nord-Norges lengste sammenhengende trehusbebyggelse, den historiske Sjøgata som på 1970-tallet ble reddet fra å ryke på elva. Det vil si den strie, vakre Vefsna, Norges siste urørte storvassdrag, der gyroen er borte og laksen på vei tilbake. Er det rart mosjøværingene tropper opp i otta for å feire tradisjon og fellesskap? Alt begynte med en idé like vill som elva i flom og isgang.
Jobb i Mosjøen
Det er enklere å bli en stor fisk i et lite vann, og på Helgeland ser vi at de som kommer seg ut i jobb etter endt utdanning eller lærlingetid får større ansvar, flere muligheter og mer erfaringer på kortere tid enn man ville gjort i en større by. I Mosjøen blir du og ferdighetene dine sett og satt pris på i en helt annen målestokk, og du klatrer kjappere – hvis det er det du har lyst til.
Mersmak i Mosjøen
– Genial galskap, sier Trond Are Rasmussen i Helgeland Event, selskapet som skipet den første julegrøten, da målet var å rigge et langbord på lengde med bysbarn Anette Sagens skihopprekord 174,5 meter.
I fjor benket 4 000 fjes og nesten like mange nisseluer seg langs et 300 meters måltid, der det gikk med ett tonn grøt, spist med votter i frosten. Nå arrangeres kalaset av Mosjøen næringsforening, og Trond Are har blitt en av grøtgjestene. Han planlegger også den årlige skifesten Bysprinten i april, og den storstilte begivenheten Mosjøen/Mussere 150 år, som skal strekke seg gjennom hele i 2025. Det blir «Fæst!»
– Mosjøen er svært rik på arrangementer, men ingen tilstelning har gjort like stort inntrykk på flere, på kortere tid, enn julegrøten. Folk har blitt rørt til tårer, og grøten nevnes midtsommers. Klart det ble magi, direktesendt på TV2, med en slik opplevelse på hvit duk i blåtimen. Det blir minner som fester seg, sier Trond Are, og nettopp det ønsker man å skape også i enden av grøtbordet, litt lenger opp i byen, der det har blitt vår og to investerende ildsjeler plirer mot sola i Bakgården. Tone og Stein Hauge har brukt sparepengene på en gave til byen. For 70 millioner har de gitt Mosjøen et toppmoderne kulturhus med et lydbilde som finstilles like godt på ei knappenål som på et symfoniorkester. Mottakelsen har vært hjertelig, og på nettsida imosjoen.no forteller innehaverne hele historien om Bakgården Kultur.
– Dette var lenge en drøm. Vi kunne ikke vært mer fornøyd, sier Tone og Stein.
Ny hall og 1000 kamper
Markus Brandth leder Mosjøen Idrettslag Fotball, som har arrangert Kippermocupen siden 1983, kun avbrutt av to somrer med korona. Neste år skal cupen feires for 40. gang i 2025, og da tar endelig en ny storhall form i enden av kunstgressbanen.
– Hallen bringer Mosjøen inn i ei ny tid. Med 100 x 60 meter kan vi arrangere A-lagskamper innendørs, og åtte lag kan trene samtidig. Gevinsten blir størst for barn og unge, og et enormt løft for Kippermocupen, sier Markus, som i St. Hans-helga venter 4 500 gjester. Cupen samler 300 lag, altså 2 500 spillere med følge, og det spilles 1 000 kamper til langt på natt. Markus kaller det en folkefest som bare må oppleves. Akkurat som resten av Mosjøen og Vefsn.
Lev i Mosjøen
Her har du tid til å leve, og opplevelsene er nære – både geografisk og følelsesmessig. Om du foretrekker konserter, trening, toppturer eller kafélivet har Mosjøen noe å by på, og det er rom for å prioritere slik at det passer med resten av hverdagslivet.
Tekst: Tor Martin Leines Nordaas