Mulighetene for vekst i Tana styrkes med planer om et nytt hotell og større ønske om satsing på regionens rike kvartsittforekomster.
– Per dags dato er det nærmeste hotellet i Vadsø, som ligger syv mil unna. Med planene om et nytt hotell i Tana, håper vi å gi turistene og lokale bedrifter overnattingsmuligheter som ellers ikke finnes i området, sier Alfred Larsen, investor i Tana.
Sammen med medinvestor Trond Ivar Pedersen kjøpte de, for to år siden, tomten hvor det gamle hotellet ligger. Det nåværende hotellet stengte dørene for et halvt år siden og skal rives for å gi plass til det nye overnattingsstedet. Hotellet vil ikke bare møte behovene til de mange turistene som kommer for å oppleve det fantastiske villaksfisket i Tana-elva, det vil også tiltrekke seg konferansegjester og bedriftskunder fra hele regionen.
– Tana er kjent for sitt fantastiske villaksfiske, som tiltrakk mange besøkende årlig. I tillegg planlegges Tana museum og Nasjonalt Villakssenter i tilknytning til hotellet og kan bli et yndet reisemål, legger Pedersen til.
Begge utdyper at planene til det nye hotellet inkluderer fasiliteter som moderne konferanserom og en restaurant som serverer lokale delikatesser, noe som kan gjøre Tana til et attraktivt reisemål.
En lærerik reise
Imidlertid er Pedersen og Larsen klar over at veien til et nytt hotell med leietakere er blitt lang og utfordrende.
– I løpet av de to siste årene har vi lært mye om å etablere hotell. Vi har ikke kunnskapen til å drive det selv, men håper på å finne leietakere med erfaring og et ønske om å drive det, sier Larsen. Han uttrykker stor takknemlighet for støtten de har fått fra Innovasjon Norge og Sapmi Næringshage, samt innspill fra andre kommuner.
– Innovasjon Norge har stilt opp, og vi har fått verdifulle innspill fra Sapmi næringshage og kommunen, sier Pedersen.
–Gullgruve
Samtidig er Tana også kjent for sin høye forekomst av kvartsitt. Kvartsitt brukes i produksjonen av silisium, som er en essensiell komponent i elektronikk, solceller og halvledere i tillegg til hovedproduktet for ferrolegeringsindustrien.
Børre St.Børresen, som i siste del av 1980-årene var daglig leder i gruvebedriften Elkem Tana, deler sine innsikter om kvartsitt og den lokale gruven. Børresen har, med unntak av åtte år, også vært folkevalgt for Venstre siden 1979 og er i dag leder av utvalget for samferdsel, infrastruktur og havn i Tana.
– Vi sitter på en “gullgruve” i bygda, men i Tana er det få som skjønner hva det dreier seg om, sier han og etterlyser større engasjement fra både lokalpolitikere og fylkespolitikere.
Børre St. Børresen
Leder av utvalget for samferdsel, infrastruktur og havn i Tana
– Hadde det politiske miljøet skjønt betydningen av Elkem Tana, ville langt flere arbeidsplasser blitt skapt enn de nesten 50 som er der i dag. Vi ønsker derfor en massiv satsing fra norske myndigheter for å bygge næringsliv i Finnmark, som ikke trenger å gå utover reindriften, sier Børresen.
Han beskriver betydningen av kvartsitt som bergart:
– Elkems kvartsittbrudd har den største årlige utvinningen i et geografisk lite område, og noen hevder at dette er verdens største kvartsittgruve når gjelder kvaliteten og utskipet kvantum. Alt ligger maksimalt tre kilometer fra et midtpunkt i gruveområdet, noe som er unikt. Kvartsitt, i motsetning til kvarts, er enda renere, sier Børresen og legger til:
– I smarttelefonen du bruker er det 80 prosent sannsynlighet for at noen gram kvartsitt fra Tana har vært anvendt.
Av Kristian Mendoza
