Energidata er nøkkelen for å lykkes med energieffektive bygg

– Å slutte med å sløse energi burde være første steg for å møte EUs nye krav, mener Kristian Vennemoe i Å Insite.

Eiere av næringsbygg kjenner for tiden på press fra flere kanter om å effektivisere energiforbruket sitt. For det første ble EUs energieffektiviseringsdirektiv fra 2021 nylig oppdatert med ytterligere krav. For det andre begynner banker og lovgivere å stille strengere krav til hva de finansierer som følge av dette. For det tredje har perioder med høye strømpriser gjort leietakere mer bevisste på eget strømforbruk.

– Bygg står for over en tredjedel av verdens energiforbruk på verdensbasis. I Norge er tallet helt oppe i 40 prosent, sier Kristian Vennemoe, daglig leder i Å Insite.

Når EU-direktivet setter et ambisiøst mål på 11,7 prosent reduksjon i energiforbruk innen 2030, og en helt utslippsfri bygningsmasse innen 2050, betyr det at næringsbyggeiere må bidra aktivt om vi skal oppnå målene.

Kristian Aarstad Vennemoe

Daglig leder, Å Insite

Energidata: Plukk de lavthengende fruktene først

Når det blir snakk om energieffektivitet, hopper mange rett til etterisolering, utskiftning av vinduer, solceller på taket eller varmepumper. Dette er tiltakene som blir snakket mest om, støttes av Enova og gir høyere energimerke. Men det er også de mest kostbare investeringene.

– Dette er effektive tiltak, som de fleste nok må prioritere på et tidspunkt, men det burde ikke være steg én. Dersom en demning har sprunget lekk, begynner du ikke å fylle opp reservoaret før du har tettet lekkasjen, påpeker Vennemoe.

Likevel er dette situasjonen i mange næringsbygg i dag. Hver eneste dag sløser vi enorme mengder energi gjennom lite energieffektive bygg. Ved å overvåke og justere energiforbruket, kan mange bygg redusere forbruket sitt betraktelig.

Så hva holder byggeierne tilbake?

Ny teknologi og AI fungerer ikke uten god energidata

– De aller færreste har korrekt og detaljert innsikt i det faktiske forbruket sitt, siden de mangler gode og pålitelige energidata, sier Vennemoe.

Eldre bygg mangler ofte infrastrukturen som kreves for å samle den nødvendige dataen. I nye bygg er utfordringen ofte motsatt: En overflod av sensorer og målere skaper støy, og gjør det vanskelig å ha kontroll på om dataene stemmer.

– Mange snakker om smarte og autonome bygg, med KI-drevne løsninger som skal revolusjonere måten vi drifter dem på. Men disse løsningene er fullstendig avhengige av data for å fungere, sier Vennemoe.

Det er også grunnen til at han etablerte Å Insite, nå et datterselskap av Å Energi, som leverer energidata som en tjeneste. De samler og verifiserer datapunktene, og leverer en jevn flyt av data, for både gamle og nye bygg med varierende infrastruktur.

Dataene tilgjengeliggjøres via et API, så de kan benyttes på tvers av ulike løsninger og programvarer – uavhengig av om de skal brukes til bærekraftsrapportering, energiledelse eller automasjon og styring.

– Med god data er man rustet både for strengere reguleringer (som er varslet), og nye muligheter introdusert via teknologi og KI. Den beste tiden for å investere i data var i går. Den nest beste er i dag, avslutter Vennemoe.