Nestlé fremmer en mer bærekraftig tilnærming til matproduksjon gjennom regenerativt landbruk

For mange er regenerativt landbruk fortsatt et ukjent begrep, men Nestlés kommunikasjonssjef, Celin Huseby, håper at mer bærekraftige dyrkingsmetoder vil bli regelen snarere enn unntaket om ti år.

Som verdens største mat- og drikkevareselskap hviler det et stort ansvar på bærekraftig produksjon og å være i stand til å opprettholde forsyning av varer til forbrukere. For å sikre dette tar selskapet store steg for å gjøre matproduksjonen mer regenerativ og støtter bønder og deres lokalsamfunn.

Nestlés bærekraftstrategi inkluderer Nestlés Net Zero Roadmap, hvor et av målene er å halvere sine Co2-utslipp innen 2030, samtidig som de sikter mot å oppnå netto null utslipp innen 2050. Å innfri slike ambisiøse mål krever en del, og ikke minst en omstilling av en rekke prosesser, og det er her regenerativt landbruk spiller en stor rolle.

– Selv om vi kan redusere utslipp i logistikken og gjennomføre tiltak som påvirker fabrikkutslippene våre, skjer de største utslippene i matproduksjon hovedsakelig i primærproduksjon og landbruket, uansett type råvare. Å oppnå netto nullutslipp krever mer bærekraftige løsninger i landbruket, sier Nestlés kommunikasjonssjef, Celin Huseby.

Celin Huseby

Kommunikasjonssjef, Nestlé

Et eksempel på råvarer som Nestlé fokuserer på er grønnsaker, som blant annet brukes i barnemat og plantebaserte produkter. Nestlé har en målsetting om at innen 2030 skal halvparten av grønnsakene i verdikjeden komme fra bønder som praktiserer regenerativt landbruk.

Bærekraftig dyrking av råvarer slik som poteter, gulrøtter, pastinakk og løk er imidlertid bare begynnelsen. Når det kommer til dyrking av de mer eksotiske råvarene, slik som kaffe og kakao, så omfattes også disse av Nestlés holistiske tilnærming til landbrukspraksis. Gjennom Nescafé Plan 2030 arbeides det intenst for å gjøre kaffeproduksjonen bærekraftig, det vil si ansvarlig dyrket og validert av en uavhengig tredjepart.

Hva betyr regenerativt landbruk?

Regenerativt landbruk fokuserer på å forbedre den generelle tilstanden til landbrukets økosystemer, ved å bedre jordhelsen, øke biodiversiteten og redusere klimagassutslipp, noe som er avgjørende for fremtidig bærekraftig matproduksjon.

De spesifikke metodene avhenger av produksjonsretning og avling. For eksempel varierer dyrkingsmetodene og forholdene for eksempelvis kaffebønner og poteter betydelig. En metode som brukes er å dekke jorden med organisk materiale og diversifisere avlingene for å forbedre jordens fruktbarhet og struktur. Dette reduserer karbonavtrykket samtidig som det øker produktiviteten og motstandskraften mot klimaendringer.

– Et effektivt tiltak er å implementere vekstskifte, hvor man bytter ut korn med flerårig gress for å la åkrene hvile. Dette varierende vekstskiftet bidrar til å øke organisk materiale, næringsstoffer og biologisk mangfold i jordsmonnet, noe som sikrer bedre avlinger i fremtiden og potensielt reduserer behovet for gjødsling.

– Og hvis vi ser på potetdyrking, så dyrkes jorden i regenerativt jordbruk bare når det er nødvendig. I tillegg kan man øke jorddekket, for eksempel ved å så rugfrø i jorden etter at potetene er høstet. Dette sikrer at næringsstoffene blir brukt av plantene og ikke havner i vannsystemet, legger Huseby til.

Fremtidens matproduksjon og forsyning

Ifølge Huseby er ikke dagens matproduksjonsmetoder bærekraftige, da den dårlige jordfruktbarheten reduserer avlingssikkerheten og igjen truer matsikkerheten. Hun gir anerkjennelse til Nestlés partnerbønder, som er svært motiverte og har stor forståelse for mer bærekraftige metoder.

– Hvis vi som produsent ikke gjør noe, står hele matproduksjonens fremtid i fare. Jorden vår har rett og slett ikke forutsetninger for å brødfø alle menneskene hvis vi ikke endrer praksis, sier Huseby, og fortsetter:

– Bøndene i vår verdikjede har ekstremt høy kompetanse og et ønske om å gjøre en endring. De forstår hvilket ansvar landbruket har for klimaendringene og matproduksjonen. Alt begynner med dem: Hvis de ikke hadde hatt motivasjonen for dette, ville vi hatt et større problem.

Nestlé fremmer regenerativt landbruk over hele verden, og er godt på vei til å nå sitt mål om de innen 2030 skal kunne si at 50 prosent av hovedingrediensene i selskapets produkter kommer fra regenerativt landbruk. Huseby har et håp om at regenerativt landbruk vil bli den nye normen om ti år. – Dette er ikke bare en trend, men en nødvendighet for å sikre matforsyningen og samtidig beskytte miljøet, avslutter Huseby.