Grønt Hjertes energiløft for Trøndelag

Grønt Hjerte vil innta en lederrolle i gjennomføringen av det grønne skiftet. De ønsker også en endring av Energiloven for å innfri Trøndelag fylkeskommunes ambisiøse nullutslippsmål.

Fornybar energi på ni videregående skoler er blant prosjektene og har en kostnadsramme på 65 millioner kroner.

– Vi startet prosjektet denne våren med en markedsdialog der markedet skal få mulighet til å komme med innspill på løsninger og kombinasjoner av teknologier, ikke kun beskrive solceller på tak. Neste steg er å utlyse en konkurranse etter ferien, sier Anna Bergman, som ble ansatt som daglig leder i Grønt Hjerte i 2022.

Anna Bergman

Daglig leder, Grønt Hjerte

Ønsker endring i Energiloven

Grønt Hjerte, som ble etablert i 2020, med underselskaper, er hundre prosent eid av Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har et mål om å utnytte potensialet for høsting, lagring, produksjon og distribusjon av fornybar energi i fylkeskommunens bygningsmasse.

– Gjennom utnyttelse av fornybare energiressurser, energilagringsteknologier og næringsutvikling innenfor fornybarsektoren, bidrar vi til å redusere klimagassutslippene. Vi fremmer bærekraftig økonomisk vekst, og skaper en mer levedyktig og klimavennlig fremtid for Trøndelag og resten av samfunnet, sier Bergman.

Den daglige lederen ønsker en nasjonal regelendring.

– Energiloven, som for øyeblikket regulerer tradisjonell produksjon, transport og forbruk av elektrisk kraft, står overfor behovet for en revisjon. Den må tilpasses for å fremme en smidig overgang til et elektrifisert lavutslippssamfunn. En oppdatert lovgivning vil bedre reflektere behovene og mulighetene som kommer med den grønne omstillingen, sier Bergman og eksemplifiserer:

– I Frankrike kom det eksempelvis en ny lov i 2023 om at alle store parkeringshus skal ha solceller, sier Bergman, som begrunner ønsket om en lovverksendring slik:

– I dagens regelverk opplever aktørene en virkelighet der det ikke er mulig å velge de beste løsningene. Dette kan være reduksjon eller struping av produksjon for å opptre innen dagens effektrammer og gjennom dette avgrense tilgjengelig produksjonspotensiala, sier Bergman.

Vil innta lederrolle

En løsning er at det åpnes for mer deling av energi. Muligheten til å utvikle optimale energiløsninger på bygg i samspill med andre bygg i nærområdet, er avgrenset gjennom nasjonale begrensninger. Det er ikke rom for lokale vurderinger.

– Gjennom å tillate energideling utenfor nettet vil det åpne opp for næringsutvikling, industrialisering, nye tjenester og markedsområder. Fjernvarme og strøm, eksempelvis solenergi og vind, tilhører samme lovverk. Men man har gitt fjernvarme fordeler med å kunne opprette områdene med konsesjon der man kan dele energien mellom bygg. Det er rart at samme lovverk ikke gjelder de to energikildene. Kan man bruke samme lovverk som fjernvarme, kan Trøndelag fylkeskommune gjennom sitt underselskap Grønt Hjerte Partner og deres partnere innta en ledende rolle i det globale grønne skiftet, sier Bergman og fortsetter:

– Gjennom å utvikle smarte nettverk og energilagringssystemer muliggjør vi at overskuddsenergi fra et bygg kan deles med andre bygg i nærheten. Dette bidrar til å optimalisere energiforbruket, redusere behovet for ekstern energi og stabilisere strømnettet. På denne måten kan vi effektivt bruke fornybar energi når det er behov for det, sier Bergman.

– Lokal energiproduksjon kan være nøkkelen

Deling av termisk energi utgjør en stor løsning av kilden til fornybar energi, ifølge Grønt Hjerte.

– Dersom klimamål og energimål skal nås, må vi utnytte potensialet for konfliktfri fornybar kraft. Byggeiere må få lov til å investere i solkraft på alle de tak og fasader som egner seg, sier Bergman og fortsetter:

– Lokal energiproduksjon kan også være nøkkelen til å bygge ut solenergi med lagring langs veier eller andre areal som man kan bruke til dobbel utnyttelse som store parkeringsplasser. Det kan da bidra med stabilitet og fleksibilitet og i områder der det er behov, sier Anna Bergman.

Av Torbjørn Andersen