Hvordan sørge for bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk?

Hvordan kan næringen jobbe for økt fiskevelferd i fremtiden? Og hvilken innvirkning har fiskehelse og velferd på oppdrettsvolumet?

Barbo Klakegg, veterinær og fagleder fiskehelse i Åkerblå.

1. Hvordan kan dere/næringen jobbe for økt dyrevelferd i fremtiden?

For å løse velferdsutfordringer må vi forstå og håndtere de bakenforliggende årsakene til dårlig dyrevelferd. Oppdrett av fisk er en kompleks biologisk prosess der produksjonsmetoder og hendelser påvirker fiskens fysiologi og livskraft. En rekke faktorer tidlig, og i løpet av fiskens liv, har innvirkning på hvordan fisken påvirkes av håndtering, sykdom og utfordrende miljøforhold mot slutten av produksjonen. For å forstå sammenhengen mellom produksjonsmetodikk, og hvor fysiologisk robust fisken blir senere i produksjonsløpet, er forskning og innsamling og systematisering av data knyttet til helse og produksjonsforhold ute i anleggene helt nødvendig. Både når det gjelder tradisjonelle driftsmetoder, og nye drifts- og håndteringsmetoder, vil det være et løpende behov for kunnskapsinnhenting og forbedringsarbeid for å optimalisere metoder og driftsforhold. Med dagens løsninger for innsamling og systematisering av data har vi langt bedre forutsetninger for å finne sammenhenger i tiden fremover enn vi har hatt til nå.

Enkelte områder langs kysten har utfordringer med særlig stort smittepress av virus, bakterier og parasitter som lakselus. I disse områdene må det arbeides med forbedring av struktur og med produksjonsmetoder som reduserer driftstid i sjø og med tiltak som reduserer smitte av lakselus både til og fra anleggene slik at alle områder langs kysten kommer i god biologisk balanse. Dette vil resultere i en situasjon der fisken både håndteres mindre og blir mindre utsatt for sykdom – noe som vil resultere i bedre velferd.

2. Hvordan bør teknologiutviklingen foregå for å bedre fiskehelse?

Gjellesykdom, sårutvikling, hjertesvikt og noen smittsomme sykdommer har de siste årene vært de viktigste årsakene til økende dødelighet for laks i sjøanlegg i havbruksnæringen. Konsekvensene av disse sykdomsutfordringene forsterkes om en har høyt smittepress av lakselus og må gjennomføre hyppig avlusning i anleggene.

Struktur og driftsformer som forhindrer introduksjon og spredning av smittestoff, og som medvirker til god fysiologisk utvikling, er helt avgjørende for å oppnå god helse og velferd. I dag har en gode digitale verktøy for å sammenstille erfaringer med helse og velferd slik at slike data kan brukes til å evaluere og forbedre teknologi. Dette faktagrunnlaget bør også benyttes til å etablere gode standarder for driftsteknologi slik at en sikrer at driftsteknologi i næringen ivaretar helse og velferd. Det er avgjørende å utvikle og implementere en rekke kunnskapsbaserte teknologitiltak som optimaliserer levemiljøet for å forbedre helse- og velferd.

3. Hvilken innvirkning har fiskehelse og velferd på oppdrettsvolumet?

Det er ingen tvil om at fiskehelse og velferd har en direkte effekt på oppdrettsvolumet. Med andre ord er god fiskehelse også god butikk. Det betyr at forebyggende tiltak som fører til forbedret fiskehelse vil gi en positiv effekt på vekst og dermed også økt tilgang til oppdrettsfisk. Akvakulturnæringen har hatt en vekst i samlet produksjon frem til 2021. I 2022 og 2023 har produsert mengde laks gått ned. Dette ser ut til å skyldes tidlig utslakting på lavere slaktevekter enn tidligere og økende dødelighet, forhold som er et resultat av at økende biologiske utfordringer resulterer i dårligere helse og velferd. En forbedret helse- og velferdssituasjon vil også resultere i økt produksjon, bedre økonomi og en mer bærekraftig produksjon.