Store havvindanlegg planlegges å bli bygd ut i Norge, Europa og globalt. I Norge planlegges tildeling av områder for 30 GW havvind innen 2040. Når dette står ferdig utbygd, betyr det en dobling av kraftforsyningen, hvor Norge vil gå fra et vannkraftdominert system til et system med om lag like mengder havvind og vannkraft.
Ved utbygging av 1.5 GW årlig fra 2030 vil Norge ha 30 GW havvind i drift i 2050. Dette vil gi energi til elektrifisering av samfunnet og kutt av utslipp, mulighet for ny kraftkrevende industri og ikke minst, utvikling av en leverandørindustri med store leveranser, både til Norge, Europa og globalt.
Norsk leverandørindustri innen havvind hadde allerede i 2022 en omsetning på 34 milliarder, og forventningen er at denne kan øke til over 100 milliarder i 2030. Det er med andre ord formidable muligheter som ligger i en havvindutbygging, men også store utfordringer, særlig knyttet til kostnader.
John Olav Tande
Sjeffforsker og forskningsleder ved SINTEF Energi, og leder forskningssenteret for havvind, FME NorthWind.
Utvikling av et havnett kan kutte kostnader og gi økt lønnsomhet
De fleste havvindparkene som bygges i dag, bygges med en radial forbindelse til land. Det er imidlertid mye å tjene på å utvikle løsninger hvor havvindanleggene kan kobles til et havnett. Et havnett kan koble sammen flere land og flere havvindanlegg, eventuelt også olje- og gassanlegg. Nettet vil dermed ikke bare brukes for transmisjon av elektrisitetsproduksjonen fra havvindanlegget, men for kraftutveksling mellom land og tilkoblede anlegg. Det gir en bedre utnyttelse av nettet og store kostnadsbesparelser.
I framtiden kan vi også se for oss en sterkere kobling mellom elektrisitet og hydrogen, hvor hydrogen kan være et alternativ til transmisjon av elektrisitet, og hvor hydrogenproduksjon kan bidra med fleksibilitet i forbruk og være viktig for å balansere kraftsystemet.
2030 er i dag, 2050 i morgen
Det kan virke lenge til 2050, men faktum er at 25 år er ganske kort tid når vi snakker om utvikling av kraftsystemet. Utviklingen av et havnett vil kreve internasjonalt samarbeid og avtaler om hvordan kostnader og gevinster skal deles. Det er store investeringer og infrastruktur av stor betydning for vår forsyningssikkerhet. For å lykkes er det absolutt nødvendig å gire opp innsatsen på forskning og innovasjon. Det er nå vi må utvikle løsningene og teknologiene som vi trenger for å bygge fremtidens kraftsystem.
Faktaboks/tekst til bildet: John Olav Tande er sjefforsker og forskningsleder ved SINTEF Energi, og leder forskningssenteret for havvind, FME NorthWind. Senteret går over åtte år med en ramme på 350 millioner NOK, og skal utvikle fremragende forskning og innovasjon som skal redusere kostnadene for vindenergi, legge til rette for bærekraftig utvikling, skape arbeidsplasser og øke eksport.
Tekst: John Olav Tande
