Akvafuture har drevet oppdrett i over ti år, og har utviklet sine lokaliteter og organisasjon for lukket produksjon. Selskapets mål har vært å bevise at man kan oppnå bedre økonomiske og biologiske resultater ved å holde laksen i lukkede merder i sjø.
I 2023 hadde selskapet en produksjonskostnad som er lavere enn snittet i åpne merder. Selskapet har fire-fem ganger høyere investeringskostnader enn åpne merder, men denne kostnaden dekkes inn ved at de ikke har kostnader til avlusning, samt langt lavere dødelighet enn åpne merder.
Selskapets inngang til næringen har vært gjennom særtillatelser, som har gitt dem den nødvendige produksjonskapasiteten til å bevise potensialet i lukkede merder i Norge. Særtillatelser har vært den eneste «åpningen» i norsk havbruk. Denne åpningen ble foreslått fjernet av Havbruksutvalgets NoU med begrunnelse i at særtillatelser har vært vanskelige å følge opp. Akvafuture støtter mange av utvalgets forenklingstiltak, men mener at særtillatelser kan gjøres enklere å følge opp. Særtillatelser er avgjørende for å gi nye aktører muligheter og fremme utvikling i næringen.
Thomas Myrholt
Daglig leder, Akvafuture
Uheldig fordeling
Departementet ber om innspill, men tilbyr lite innsikt i hva de tenker. Dog virker det som om man har fokus på noe som Akvafuture opplever å være et feiltrinn. Havbruksutvalget har satt fokus på en kompensasjonsordning dersom dagens aktører, som driver i åpne merder, går over til mer miljøvennlig produksjon. Selskapet ser forslaget som en enorm overføring av verdier fra allmennheten til noen få forhåndsbestemte aktører, men også som en svært uheldig fordeling av den bærekraftige veksten til produksjonsområder som allerede er overbelastet.
Situasjonen er prekær, og det kreves handlekraft. Lang ventetid på en stor politisk utredning hjelper ikke biomassen i sjøen. Enkle justeringer av dagens ordninger er nok for nå. Dette vil la private aktører starte oppgradering av infrastrukturen i havet.
Akvafuture mener forslaget nedenfor vil løse mange av dagens problemer og være enkelt å følge opp regulatorisk. Dems oppfatning er at ministeren kunne fått det implementert raskt, med begrenset risiko for Norge, samt gitt store inntekter til samfunnet.
Enkle justeringer
Utgangspunktet til selskapet er forslaget til Miljøteknologiordningen som ble ferdig utredet vinteren 2022. I dems forslag forenkles Miljøteknologiordningen ved at finberegningen på slam fjernes. Det foreslåtte er ikke praktisk gjennomførbart, og dette vil uansett fanges i utslippstillatelse på lokalitet etter dagens regelverk. Da gjenstår det et enkelt krav i forslaget som enkelt kan følges innenfor dagens driftsrutiner på en lokalitet: 0-lus.
Havministeren bør legge til rette for 25 års særtillatelser med krav om 0-lus-drift. Dette blir enkelt å følge opp ved at lus må telles ukentlig i dag og er en godt innarbeidet rutine, og allerede lovpålagt rapportering kan automatisk kvalifisere for vekst. Dette vil realisere mange lokaliteter med lusefri drift. Dagens ordning med grunnrente bør gi et sterkt insentiv til å foreta slike investeringer.
Dette bør utgjøre 30-50 prosent av samlet tillatelsesvolum i Norge i løpet av noen få år. De første minimum 10 prosentene bør utstedes allerede i høst.
Volumet bør allokeres slik:
- Utstedes som kompensasjon for nedtrekk i røde soner:
- Aktørene får beholde produksjon ved å konvertere sine verste lokaliteter til null lus.
- Til kvalifiserte aktører for etablering i grønne og gule produksjonsområder:
- Mot vederlag, fastpris eventuelt auksjon.
- For å kvalifisere: Ha lusefri produksjon. Det er en skikkelig gulrot for alle å bli kvitt lusen! Da får man vokse.
- Aktører som har null lus rapportert siste år på sine lokaliteter.
- eller Mattilsynets vurdering for lusefri drift, Unntaksvekst bokstav A.
- Siden volumet er lusefritt bør det kunne realiseres i grønne og gule soner uten å forverre biologien. Til forskjell fra en konverteringsordning ala «miljøfleks» som vil medføre kraftig vekst i de røde produksjonsområder som er overbelastet i dag.
- Det bør stanses salg av åpne tillatelser etter trafikklyssystemet: All vekst bør være lusefri.
Haster med politiske vedtak
I vinter var i perioder halvparten av laksen som ble slaktet i Norge av nedsatt kvalitet. Dette er i hovedsak utvendige sår på fisken som i stor grad skyldes mekaniske avlusninger. Den nedklassede andelen er fire-femdoblet på kun fem år. Videre står vi nå til knærne i lus langs kysten etter en varm sommer og høst. I havet er det to-tre grader varmere enn historisk, og da går produksjon av lus og fisk fort!
Med ofte to-tre års saksbehandlingstid for endringer på en lokalitet haster det med politisk vedtak, fordi det kommer til å bli verre før det kan bli bedre. Akvafuture har bevist at lusefritt oppdrett med slamoppsamling er økonomisk konkurransedyktig. Med håpet om en storstilt konverteringsordning går insentivet i dag i retning av investeringsstopp for å få best mulig uttelling i en eventuell konvertering. Dette bør avslås umiddelbart fra politisk hold.
Særtillatelser med 0-lus kan være starten på den bærekraftige veksten som trengs til inntekt for fellesskapet og på tidsbegrenset basis.
Ordningen oppnår følgende:
- Beholder aktivitet i røde soner, samtidig som det blir investert i den produksjonen som kan bidra i å løse de biologiske problemene.
- Bærekraftig vekst i øvrige områder. Høstens tildelingsrunde (10 prosent, 100kt) vil:
- Sette i gang prosjektering av minimum 30 lusefrie lokaliteter langs kysten.
- Gi milliardinntekter til Havbruksfondet i 2024 (kommune og fylke).
- En bedre dynamikk i en konsesjonsbelagt og konkurransebeskyttet industri, og mulighet for nye gründerbedrifter som utfordrer status quo i havbruk.
Akvafuture
Akvafuture AS driver oppdrett av bærekraftig og miljøvennlig laks på tre lokaliteter i Vevelstad og Brønnøy kommune. Selskapet produserer, drifter og servicerer egne lukkede anlegg.
Tekst: Thomas Myrholt, Akvafuture
