Flomsikring må høyere opp på agendaen i kommunene

Norge må trappe opp innsatsen for å være enda bedre forberedt på kommende flom- og skredkatastrofer. Her har vi mye å lære av Danmark, sier Merle Enghoff, flom- og rasekspert i COWI.

Merle Enghoff jobber i dag som flom og rasekspert i COWI, som er en av Europas største ingeniørrådgivningsselskap. Enghoff mener at Norge må sette flom- og skredrisikoen stadig høyere på sin dagsorden. En analyse utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2021 viser at det trengs i størrelsesorden 85 til 120 milliarder kroner for å sikre bebyggelse i Norge.

– Befolkningen har behov for å føle seg trygge på at fremtidige flomkatastrofer ikke innebærer at de mister livsgrunnlaget og alt de er glade i. Store verdier kan gå tapt dersom vi ikke mobiliserer nå, påpeker Enghoff.

Merle Enghoff

Flom og rasekspert i COWI

Konsekvensene kan bli omfattende

Flom og ras kan ramme både samfunnet og enkeltpersoner på flere måter. For samfunnet medfører slike hendelser store kostnader, blant annet som følge av tapt arbeidsinntekt når folk ikke kan komme seg til jobben på grunn av ødelagte veier, eller jernbanestrekninger som er stengt på grunn av vann eller ras.

Næringslivet kan også bli påvirket, og det kreves ofte store ressurser for å reparere skadene. Det er ikke bare de direkte reparasjonene som koster penger; Bedrifter kan også oppleve at driften blir påvirket eller må stanses helt i perioder på grunn av slike hendelser.

Tverrfaglig team

I ingeniørrådgivingsselskapet COWI har de blant annet en egen disiplin for klimatilpasning. Her sitter det eksperter med ulik kompetanse samlet på tvers av ulike vanndisipliner. På den måten kan selskapet levere helhetlige råd og veiledning til kunder om utfordringer som et våtere og villere vær fører med seg. Disiplinen inkluderer hydrologer, hydrogeologer, overvanns- og stormflo-spesialister, hydraulikere og prosjektledere. Deres arbeidsområder inkluderer blant annet overvannshåndtering og flomvurderinger, der de kan:

• beregne og analysere overflateavrenning og hvordan overvann vil samle seg basert på fysiske forhold.
• bruke hydrauliske beregninger for å kartlegge og vurdere flomrisikoområder, med tanke på både overvann og avløpssystemer.
• gjennomføre risikovurderinger og veilede om løsninger for håndtering av overvann/flom.

Flere prosjekter innen flomtiltak

COWI har blant annet bistått Stavanger kommune med en skybruddsplan. Her har selskapet identifiserte flomveier, oversvømte arealer og hvor flomskader vil opptre. Flomskadene ble først gradert i risikokladder basert på akseptkriterier. Basert på dette har man kunnet gi anbefalinger til skadereduserende tiltak.

Et annet eksempel er masterplan for overvann og blågrønn struktur for Lørenskogs sentrumsområde, som er en samlet plan for overvanns- og flomtiltak og grønnstruktur med hensyn til fremtidig utbygging slik at kommunen kan sette de rette kravene til seg selv og utbyggere, samt gjøre avbøtende tiltak der det allerede er bygd.

Må få på plass planverk

Enghoff påpeker at kostnadene for samfunnet kan bli store om vi ikke er tilstrekkelig forberedt, og om disse rammer infrastrukturen.

– Det trengs bedre beredskapsplaner for ekstremvær, på samme måte som vi har ved branner. Det gjelder både i forbindelse med evakuering, men også planer som forteller hvordan knappe ressurser bør prioriteres når ekstremværet treffer og ofte kan ramme store områder. Det samme gjelder hvordan vi skal handle dersom sykehus, sykehjem og andre institusjoner rammes. Da må vi ha en plan som forteller hvordan de som bor der kan bringes i sikkerhet, sier Enghoff.

Ser til Danmark

Enghoff trekker også frem Danmark som eksempel på et land som har kommet lenger enn Norge. Der har de blant annet satt i gang prosjekter som har til hensikt å redusere virkningene av fremtidens ekstremvær og planer for hvordan store nedbørsmengder skal håndteres. Alle danske kommuner må dessuten utarbeide planer for hvordan de best kan tilpasse seg virkningene av det endrede klimaet.

– De er ikke helt i mål i Danmark heller, men de har kommet mye lenger enn i Norge. De har et vesentlig forsprang på oss, sier Enghoff og viser til siste tids nyhetssaker om temaet.

Vi trenger planer både for beredskap og gode oversikter over arealer som behøver bedre flom- og rassikring for å unngå fremtidige katastrofer.

– Det er staten som må lage denne typen planer, men kommunene har også et ansvar. De må bruke sin lokale kunnskap for å skaffe et kunnskapsgrunnlag som viser hvor oversvømmelser kan oppstå, og også lage prioriterte evakueringsplaner for sårbare grupper, sier Enghoff.

Politisk forankring

Det trengs planer som viser hvordan kommunene skal jobbe med å tilpasse seg det endrede klimaet i hele kommunen. Hvis det er bestemte tiltak man må sikre seg mot, bør det også beregnes hvor stor nytteverdien er sett i forhold til kostnadene.

Likevel kommer hun med et viktig forbehold;

– Det som er viktig å være oppmerksom på er at kommunene har ulike erfaringer og kompetanser innen dette feltet. Dessuten er økonomi en viktig faktor, da den gir ulike vilkår for å realisere arbeidet med klimatilpasning, sier hun og føyer til;

– Det er også avgjørende at planene er politisk forankret. Dette gir etatene gode verktøy som viser hva de bør prioritere og hva de må jobbe med.