Verdenshavene fylles opp av plast, mens natur og miljø blir skadelidende – i ytterste konsekvens også vårt livsgrunnlag. Dette må det bli slutt på.
Plastforurensing er en av de største miljøutfordringene vi opplever til dags dato, og for folk flest en kjent problematikk. Likevel forsøpler vi gatene og havene våre hver eneste dag. Derfor går Oslo kommune nå til krig mot plasten gjennom en rekke tiltak som skal sette en stopper for unødvendig bruk av plast, forhindre forsøpling, stille krav til næringslivet og gi korrekt informasjon til innbyggere.
— Plastproblematikken har først de siste årene oppnådd en reell oppmerksomhet, både globalt og her til lands. Likevel er det fremdeles manko på tilstrekkelig tiltak og informasjon rundt problematikken, selv om allmennheten gradvis har begynt å forstå konsekvensen og ikke minst hvor omfattende dette problemet er, sier Anja Stokkan, plastkoordinator i Bymiljøetaten Oslo kommune.
Må endre holdninger
En handlingsplan ble vedtatt i våres, har fått internasjonal oppmerksomhet, og er allerede operativ. Stokkan forteller at den inneholder konkrete mål og tiltak for å gjøre Oslo til en foregangs-by innen miljø, og spesielt plastforsøpling. Hun understreker to hovedmål som er særskilt viktig.
Anja Stokkan
Plastkoordinator i Bymiljøetaten i Oslo kommune
Foto: Oda Hveen
— Innen 2022 skal all bruk av unødvendige engangsartikler i plast i Oslo, både i kommunens egne virksomheter og i byen generelt, være faset ut. Oslo kommune skal også legge til rette for at plastavfall samles inn og håndteres på best mulig måte, slik at det ikke havner i naturen.
Ambisiøs handlingsplan
Foruten hovedmålene utpekes tre satsingsområder; å fase ut bruk av unødvendig plast, forhindre marin forsøpling, og opprydning av avfall som allerede har havnet på avveie.
— Vi må endre holdninger, og vi må gi innbyggerne i Oslo konkrete verktøy og god nok kunnskap til å kunne ta de riktige valgene som igjen fører til at vi unngår forsøpling. For å ikke havne i en evigvarende opprydningssirkel av plasten som i dag havner på avveie, skal vi også ta problemet ved roten og få på plass tiltak som muliggjør bruken av andre produkter enn unødvendige engangsartikler, sier Stokkan.
— Vi har dialog med næringslivet om deres mulighet til å være med å skape endring og bedre alternativer til den unødvendige plasten. Kommunen kan stille krav til produktene vi kjøper og dermed bidra til endringer gjennom innkjøpene våre og avtalene vi har med næringslivet. Næringslivet kan påvirke sine kunder, og vi kan oppnå ringvirkninger langt utover Oslos grenser. Vi ser på oss selv som en samarbeidspartner som kan legge til rette for innovasjon og bidra til gode løsninger. Vi ønsker å være en hub for næringslivet og legge til rette for utvikling, tilføyer hun.
Kommuniserer i ulike kanaler
Oslo har som Miljøhovedstad i 2019 ikke bare et ansvar innenfor egne landegrenser, men også et internasjonalt ansvar for å gå foran som et eksempel, påpeker Stokkan.
— I Oslo har vi en god avfallshåndtering sammenliknet med andre land. Samtidig er vi storforbrukere, og nærmest verdensmestere i bruk-og-kast. Nordmenn kjøper produkter fra hele verden, og er globale forbrukere. Når det kommer til marin forsøpling kjenner den ingen landegrenser. Plasten flyter dit havstrømmen tar den. Hvis vi som rikt land ikke bidrar, hvem skal gjøre det da?
For at den livsviktige beskjeden kommer tydelig ut til både allmennheten og næringslivet er Oslo kommune avhengig av god kommunikasjon, en god dose oppmuntring, og korrekt informasjon.
— For å kommunisere dette på best mulig måte bruker vi kanalene til Miljøhovedstadsåret som når godt ut. Vi snakker også med media, holder foredrag på skoler, og samarbeider med YouTuberen Herman Dahl for å engasjere ungdommen, blant annet. Vi vil ha kampanjer og sørge for synlige tiltak i byen, fortsetter plastkoordinatoren.
Trump vs. Thunberg
Et synlig tiltak er et prosjekt rettet mot sigarett-sneiper. Rusken har hengt opp flere gule beholdere rundt omkring i byen hvor du kan kaste sneipen i ett av to kamre med glass foran, som en slags stemmeseddel. Under Øyafestivalen la Nordic Ocean Watch til rette for at publikum kunne stemme Erna mot Støre, eller Trump mot Thunberg.
— Når folk ser at beholderne fylles opp, vil de også være med. At det går an å stemme på Trump eller Thunberg gjør det til en morsom greie som forhåpentligvis vil folk tenke over deres rolle i forsøplingen, forteller Stokkan.
Stokkan påpeker at det viktigste du kan gjøre for å bidra til redusert forsøpling er å ta riktige valg i hverdagen.
— Det handler om bevissthet. Ikke mist plasten på gata, enkelt og greit. Si nei til unødvendig plast. Vi vet at innbyggerne stort sett ikke forsøpler med vilje, det er heller mangelen på infrastruktur som er problemet. Det er det vår jobb å gjøre noe med, avslutter Stokkan.
