Verdens matvaresystemer står for en tredjedel av verdens klimagassutslipp, og legger beslag på 38 prosent av verdens isfrie landareal. Dette gjør matsystemene til en av de største klimasynderne, kun slått av energisektoren.
Den store majoriteten av matproduksjon foregår i dag på land, og ifølge FNs naturpanel (IPBES) er landbruk og arealbruksendringer en av de største driverne for tap av biologisk mangfold. Dersom vi skal nå klimamålene, og bremse tap av natur og artsmangfold, kreves en radikal transformasjon av dagens matvaresystemer. Men hvordan skal man klare dette dersom man fortsatt må brødfø en verdensbefolkning, som ifølge FNs befolkningsprognoser er forventet å bikke ti milliarder innen 2058?
Havet har et enormt uforløst potensial
Vi må produsere mer fra havet. 71 prosent av jordas overflate er dekket av sjø, men kun to prosent av maten vi spiser kommer derfra. Samtidig har 90 prosent av verdens fiskerier nådd et tak eller er overfisket. Dette betyr at mesteparten av framtidig vekst må komme fra akvakultur, hvor man kan produsere proteiner vertikalt i en vannsøyle, med minimalt forbruk av ferskvann.
Mangel på ferskvann er et globalt problem. I dag går 70 prosent av jordas ferskvann til matproduksjon på land. Under COP28 i fjor la FAO (FNs matvareorganisasjon) fram et veikart for hvordan matsystemene kan tilpasses for å nå klimamålene, og et av punktene var en økning av global akvakulturproduksjon på 75 prosent innen 2040.
Thord Håkon Bakke
Prosjektleder i Blue Planet AS, en medlemsbedrift av Stiim Aqua Cluster, og forfatter av artikkel
Foto: Kirsti Sømme
Norge er verdensledende
Norge er en global leder innen akvakultur. Vi har hovedsakelig produksjon av laks, men har også begynt å produsere andre arter (blant annet tare, kveite, torsk og ørret) som har nytt godt av den teknologiske utviklingen lakseproduksjon har banet vei for. Akvakultur er unik i norsk sammenheng, da det er den eneste sektoren hvor vi faktisk er verdensledende både på forskningsbasert kunnskapsproduksjon og innovasjon. Dette inkluderer også hele spekteret av verdikjeden – fra forvaltning og rammeverk til utvikling av fôr og genetikk.
Begrenset areal, nye krav til velferd og bærekraft i Norge har gjort at næringen må utvikle seg. Sammen med teknologibedriftene har havbruksnæringen utviklet nye innovative teknologikonsepter som bidrar til å løse mange av utfordringene man har her til lands, som også er utfordringer man ser globalt. De siste årene har denne utviklingen skutt fart og resultert i blant annet resirkuleringskonsepter og moderne landbaserte anlegg, semilukkede løsninger i sjø, utstyr for dypdrift og teknologi for eksponert produksjon og havbruk til havs, i tillegg til tilhørende sensorikk og softwareprogram som kan overvåke produksjonen.
Vår kunnskap er overførbar
Som en verdensledende akvakulturnasjon har vi mye å bidra med, og vårt bidrag vil være vesentlig dersom man skal klare å øke akvakulturproduksjonen globalt med FAOs anbefaling på 75 prosent. Kompetansen utviklet her til lands kan overføres til rimeligere arter i varmere strøk. Det samme gjelder vår kompetanse innen forvaltning, fôr og genetikk – viktige elementer for å kunne etablere bærekraftig akvakulturproduksjon. For mange utviklingsland representerer også videreutvikling av akvakulturproduksjon en mulighet for bærekraftig økonomisk vekst. Norge står derfor i en unik posisjon til å lede den blå revolusjonen, og sikre at verdens fremtidige matproduksjon møter dagens globale utfordringer.
Av Thord Håkon Bakke
