Fiskehelse må lønne seg i norsk havbruksnæring

Havbruksnæringen er en svært viktig næring, en næring full av muligheter. Men først må utfordringene med fiskehelse løses.

Næringen er svært viktig av to grunner. For det første er dette Norges nest største eksportnæring, og bidrar til aktivitet og vekst langs hele kysten. Næringen har også stort potensiale for vekst. For det andre er sjømat svært sunt.

Ifølge livsløpsanalyser utført av SINTEF har sjømat et lavt klimaavtrykk sammenliknet med annen produksjon av animalsk protein – noe som også er viktig i lys av en voksende befolkning i verden. Likevel sliter den norske oppdrettsnæringen med utfordringer knyttet til fiskevelferd og sykdom.

– Havbruksnæringen har utfordringer i henhold til fiskevelferd, primært i henhold til sykdom. Og det er altfor høy dødelighet. I settefiskproduksjonen døde det i 2023 over 37 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret, sier Amund Hellesø, ordfører i Nærøysund kommune og styreleder i NFKK, Nettverk for fjord og kystkommuner.

Altfor mye av oppdrettsfisken får skader ved avlusing, vintersår og sykdommer. Disse utfordringene må næringen håndtere for å kunne skape bærekraftig vekst, mener Hellesø. 

– Det gjøres mye bra i næringen og det brukes veldig lite medisin, så maten du får er veldig sunn og ikke minst veldig god. Men dette utfordres i dag av sykdom og lakselus, sier han.

Amund Hellesø

Ordfører, Nærøysund kommune og styreleder i NFKK, Nettverk for fjord og kystkommuner

Foto: Nærøysund kommune

Nye tiltak

Det drives med mye utvikling i bransjen, blant annet ulike tiltak for å redusere lakselus.

– Når du ser bilder av fisk som er full av sår eller død fisk i merdene, så gir det sterke inntrykk. Dessverre kommer ikke alle de gode tiltakene som gjøres frem. Bransjen må bli bedre til å fortelle hvordan de jobber med nye løsninger for å redusere sykdom. I kommunen der jeg er ordfører, har et av selskapene i flere år drevet med dypvannsfôring, altså undervannsfôring, noe som viser at de da får vesentlig mindre lus, sier Hellesø.

Dette gjør at de slipper lusebehandling av fisken. Og jo mindre du trenger å behandle fisken, jo bedre fiskehelse. Andre benytter andre metoder for å redusere luseproblemet. 

– Det må allikevel gjøres mer for å sikre fiskevelferden, og det må lønne seg å drive med god fiskehelse for de som driver med oppdrett. Og det har med rammevilkårene som myndighetene stiller. Myndigheten må både sette klare rammer for næringen og ha incentiver som gjør det lønnsomt og smart å jobbe med å få ned dødeligheten og få bedre fiskehelse, sier han.

Samordningsproblemer

NFKK mener også at det er viktig at Dyrevelferdsmeldingen og Havbruksmeldingen samordnes slik at de ikke motsier hverandre. 

– Vi er opptatt av at Dyrevelferdsmeldingen og Havbruksmeldingen må passe godt sammen. De kravene du stiller i Havbruksmeldingen, må henge sammen med de kravene du stiller i Dyrevelferdsmeldingen. Ettersom det er forskjellige faginstanser og departementer som jobber med de to meldingene, er det ekstremt viktig at de jobber sammen for å få det til, sier han.

Dessuten er det nødvendig at de ulike instansene, som Statsforvalteren, Mattilsynet, fylkeskommunene og kommunene, samhandler om havbruk for å sikre likebehandling.

– Av og til kan det være helt andre regimer og dokumentasjonskrav fra én region til en annen. Det er krevende for næringen å forholde seg til, avslutter Hellesø.