I dag sitter vi på ekstremt mye data, og det er ikke alle bedrifter som klarer å anvende dataene på en effektiv måte. Selskapet Anzyz har utviklet et selvlærende algoritme som kan ha stor nytte for samfunnet.
Per Morten Hoff
Styreleder i Anzyz
– Vi er et selskap som driver med kunstig intelligens, hvor det ligger ti år med forskning i grunn, før det ble kommersielt, sier styreleder i Anzyz, Per Morten Hoff.
Professor Ole Christoffer Granmo er hjernen bak algoritmen som har vekket oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser. Anzyz har base i Grimstad og Universitetet i Agder.
– Granmo har utviklet et dataprogram i kunstig intelligens som er helt unik, og som kan utføre oppgaver andre store aktører på verdensbasis enda ikke klarer, sier Hoff.
Blant annet kan den lese og tolke tekst på alle språk.
For god til å være sann
– Vi blir ofte møtt med at teknologien vi har utviklet er for god til å være sann, forteller Hoff.
Hvordan responderer dere på det?
– Det gjør vi ved å bevise at det fungerer, og har tatt for oss ulike kundecaser, forklarer han og påpeker at dette har tatt tid for markedet har lenge vært skeptisk, men at det nå er i ferd med å skje en endring.
Hvilken endring er det snakk om?
– Modenheten i Norge vokser når det gjelder kunstig intelligens. Næringslivet og offentlig sektor har snakket om kunstig intelligens lenge, men først nå begynner ting å skje. Vi ser en økende nysgjerrighet og ønsket om å kunne bli mer konkurransedyktig, sier han.
Effektive løsninger
– Det overordnede spørsmålet er hvilken samfunnsnytte dette programmet kan gi. I to år har vi hatt et samarbeid med Sørlandet sykehus som effektiviserer arbeidsdagen hos de som jobber der.
Utfordringen de så var at legen brukte tre timer på å lese gjennom en pasientjournal før de går i gang med en operasjon. Hoff opplyser at det var da noen oppegående leger stilte spørsmålet om hvordan de kunne anvende teknologi til å løse dette problemet. Med Anzyz utviklet et beslutningsstøtte system for legene ved å lære maskinen det medisinske språket. Dette gjorde de ved å fôre maskinen 800 000 pasientjournaler, hvor hver journal er på cirka 172 sider.
– Systemet fra Anzyz leser gjennom journaler for å finne mulige allergier og hadde en treffprosent på 92 prosent. Legene målte 72 prosent nøyaktighet, ofte på grunn av pressede situasjoner med liten tid. Nå får de hjelp av meget avansert teknologi til å ta riktig beslutning, sier han og opplyser at det er alltid legene som har siste ordet.
– Dette redder liv hver eneste måned, sier han.
Hatefulle ytringer på nett
Men det er ikke bare innen helse Anzyz ser store muligheter ved bruk av teknologien.
I et samarbeid på forespørsel av statsminister i Sri Lanka Ranil Wickremesinghe utvikler de teknologi med et fokus på å arbeide med hatefulle holdninger på nett. Dette med bakgrunn i terrorangrepet som rammet Sri Lanka påsken 2019, hvor 253 mennesker mistet livet.
Etter angrepet økte hatefulle ytringer på nett som førte til nye opptøyer. Blant annet uønsket spredning av videoopptak fra terroraksjonen som ble sett på som PR for terrororganisasjonen som sto bak angrepet. Som en følge av urolighet i landet endte det med at myndighetene valgte å blokkere adgangen til Facebook, WhatsApp og Instagram, og til slutt stenge internettet.
– Dette var jo veldig skadelig for industrien, spesielt når det gjaldt outsourcing til utenlandske aktører, og det det skapte stor usikkerhet blant befolkningen, sier Hoff.
Statsminister Wickremesinghe, samt Minister of Media and State Defence, Ruwan Wijeywardne så nødvendighet i øke satsingen på teknologi som kunne stoppe hatefulle ytringer. De kontaktet Anzyz for å inngå et samarbeid sammen IT-organisasjonen Slasscom, for å hjelpe landet med uønsket spredning av terror-propaganda på nett og forhindre lignende episoder.
Har det vært diskusjoner rundt ytringsfrihet?
– Ja. Vi må også se på at hatefulle ytringer på Sri Lanka kan være annerledes enn det er her i landet, og at det ikke må bli brukt som et redskap for den sittende regjeringen om å stoppe kritikk rettet mot dem. Hva som er hatefulle ytringer må defineres av internasjonale organer som FN og være basert på ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Selskapet har stor tro på at de sitter på løsningen, og jobber med en søknad for å få finansiert prosjektet.
Er det vanskelig med tanke på de ulike skriftspråkene i Sri Lanka?
– Det er ikke noe problem, programmet er språkuavhengig, og forstår alle tegn og kontekst i skriftlig materiale. Lykkes vi med dette kan vi også løse en av de aller største utfordringene som aktører som Facebook og Twitter har og vi tror at denne piloten vil vekke internasjonal oppmerksomhet og øke verdiene på vårt selskap betydelig.
Av: Julie Malvik, [email protected]
