Strøm i havet

Havstrøm er et velkjent begrep blant kystfolket. Det har i de senere år fått en ny og utvidet betydning, ettersom moderne skip i økende grad er utstyrt med omfattende elektriske anlegg.

Alle fartøy har i dag generatorer som forsyner det elektriske anlegget om bord, der store passasjerskip kan sees som flytende hoteller. Det er mye fokus på elektriske fartøy, men det er egentlig ikke noe nytt. Dieselelektrisk framdrift har vært brukt i lang tid, der elektromotorer står for framdriften. Derimot er introduksjonen av batteri som erstatning eller tillegg til diesel og tungolje, noe som har skutt fart de siste årene. Reduserte batteripriser og økt tilgjengelighet har banet vei for helelektriske fartøy, især mindre fartøyer og ferjer.

Samarbeid er nøkkelen

UiT har nylig vært med på utviklingen av den batteridrevne båten GMV Zero, en 15 meter lang servicebåt for oppdrettsnæringen. Oppgaven var å utvikle et system for energistyring om bord. Dette systemet kommuniserer med batteribanken, fremdriftsmotorene, styrhuset og landstrømforbindelsen. Et fremtidsrettet grensesnitt i form av tre skjermer gir mannskapet til enhver tid full oversikt over fartøyet og eventuelle alarmer. Systemet blir nå utviklet videre av skipsverftets egen elektroavdeling for bruk i nye fartøy. Dette er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom universitet og industri kan gi nye produkt og økt konkurransekraft, også til mindre virksomheter.

Fremdeles mye som er ugjort

I forlengelsen av dette prosjektet er ladeteknologi og selvstyrte skip noe som forskningsgruppa «elektromekaniske systemer» fokuserer på. Elektriske skip krever større effekt til lading enn tradisjonell landstrøm kan levere. Større fartøy har ofte automatiserte løsninger, mens det for mindre fartøy betyr håndtering av tunge kabler på isete kai i all slags vær. I tillegg er de teknologiske løsningene både på landsiden og om bord i fartøyene i stor grad basert på hyllevarekomponenter fra industrien. Her er det mye å hente på å utvikle komponenter og systemer skreddersydd for elektriske fartøy, spesielt når antall elektriske fartøy stiger. Også på landsiden er det mye ugjort, og strømnettet er ikke nødvendigvis dimensjonert for elektriske havner og ladepunkt. Det nylig avsluttede prosjektet «Ladeteknologi for elektrifisert framdrift av maritime fartøy og luftfart» åpnet for mange forskings- og utviklingsmuligheter som er beskrevet på prosjektets nettside; ladeteknologi.no.

Små fartøy undervurdert

Autonome – selvstyrte – fartøy er noe som mange aktører jobber med, og UiT er intet unntak. Som del av denne satsingen, har UiT i Narvik produsert sin egen 3D-printede modell-katamaran døpt AutoCat. Den én meter lange båten vil være en plattform for forskning, utvikling og studentprosjekt innen elektriske fartøy, ladeteknologi og autonome fartøy i tida framover. Skroget er klart, og båten vil bli utstyrt og satt i drift utover våren. Forskningsgruppa jobber for tiden med å få på plass et forskingsprosjekt innen selvstyrte skip, med fokus på mindre fartøy. Det overordnede målet er å bidra til Norges og EUs mål om å flytte gods fra vei til sjø, også på distanser som ikke egner seg for større containerbåter. I tillegg blir andre anvendelser for små autonome fartøy vurdert, så det er mye spennende på gang.

Av Trond Østrem, førsteamanuensis, og Bjarte Hoff, førsteamanuensis og leder av forskningsgruppa «elektromekaniske systemer». Begge ansatt ved Institutt for elektroteknologi ved UiT Norges arktiske universitet i Narvik.