Gry Hammer
Forfatter, faglærer og blogger
Foto: May B. Langhelle
Det er en utbredt oppfatning at vi må spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både storfe, sau og geit pleier kulturlandskapet, som er i ferd med å forsvinne. Sannheten om hva som er bærekraftig og sunt befinner seg i nyansene mellom den polariserte debatten mellom kjøttindustri og plantebasert matindustri.
Vi må helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over, der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter- det beste husdyr kan spise. De binder karbon til jorda og bidrar til å reversere klimaproblem. Derfor er det bærekraftig å spise vårt eget kjøtt og, ikke minst, at vi spiser hele dyret, slik vi har gjort i uminnelige tider, på alle kontinent og i alle kulturer. Så slipper vi også å slakte så mange.
Helheten av bærekraft
Bærekraft handler om å ta vare på befolkningen med egne naturressurser, og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Vi skal ikke ødelegge andre lands unike naturressurser. Det er tre viktige overlappende områder som utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er ikke bærekraftig når dyrene lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen sin, og det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.
Beitefôra dyr er ikke helseskadelig, men god kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. Nordmenn kan være velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke på fra vår egen natur og langs vår frodige kystlinje. Vi trenger en mat-revolusjon og må snu landbrukspolitikken drastisk dersom den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa. Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Finnes det nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise kjøtt som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. Dessverre er det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om mer.
Ære være bøndene
Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av nedsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk. Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, det er de som forvalter vår største verdi; matjorda.
Vi gjør oss utrolig sårbare dersom maten vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.
På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Vi må drifte jorda gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkologi.
Vegetarisme som en forbrukerrespons til en matindustri som ikke har dyrevelferd og økologiske prinsipper bak sin drift, har min fulle støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i 20 år av samme årsak. Men det hjelper ikke noe særlig mot ørkenspredning – en av klodens største utfordringer. Den norske forbruker blir villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og andre vegetabilske matemner og bli vegetarianer. Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold, selv om det kan være det rette et annet sted.
Bærekraftige valg i Norge
- Spis i sesong og lær deg å lagre mat til neste vekstsesong. Her er fermentering, speking, sylting og safting strålende og naturlige metoder.
- Spis økologisk og villfanget mat
- Velg kortreist mat
- Drikk springvann, men mange steder kan det være smart å spandere på seg en vannrenser.
- Velg fisk fra bærekraftige fiskestammer.
- Dyrk gjerne noe av maten din selv, du kan leke minibonde med spirekasser på hybel eller anlegge kjøkkenhage om du har større arealer å bruke.
- Lag god restemat, det er utrolig lite hipt å kaste mat. Det er rett og slett ganske uansvarlig. Neste steg er å skaffe seg noen høner som spiser restene dine og gir deg vidunderlige egg tilbake. En mer genial byttehandel er vanskelig å tenke seg.
- Bruk hele dyret, kok kraft, lag leverpostei og pølser eller støtt gode produsenter som lager det for deg.
- Støtt bønder og butikker som produserer og selger bærekraftig mat og produkter.
Av Gry Hammer, forfatter, faglærer og blogger
