I digitaliseringens tidsalder er det ingenting i veien for at Norge kan bli verdensledende på enkelte områder, men det vil kreve fokusert satsning.
– Det er ofte de som har de beste markedsposisjoner, de beste tjenester eller produkter i dag, som nekter hardest å akseptere at en rå omveltning som skyldes digitalisering kan forekomme også i deres bransje. Nokia og Palm ble straffet for å ha hatt verdens beste mobiltelefoner, for de var ikke paranoide nok da smarttelefoner gjorde sitt inntog. Tilsvarende med Kodak og digitale bilder. Det er fascinerende å se dette på tvers av bransjer, mellom Mercedes og Tesla, mellom FedEx og Amazon, mellom Four Seasons og Airbnb, og Netflix og BBC, for å nevne bare noen nye rivaler. De små og raske driver de store og trege inn i «tusen-biters døden», og den eneste måten dagens dominerende aktører kan tilpasse seg er gjennom nye partnerskap og eksperimentering med nye posisjoner i verdikjeden. Det skjer en enorm bransjeglidning, og de som ikke er med på å redefinere sin verdikjede og sin egen rolle i den, blir «spist opp av software». Men det er stort rom for nye smarte forretningsplattformer, sier Silvija Seres, som er president i Polyteknisk forening.
Tolv Gutenbergøyeblikk
Det er minst tolv områder som Seres kaller «Gutenbergøyeblikk» og hvor hun mener at det ligger store muligheter, noen av dem er:
- Kunstig intelligens og big data
- Robotteknologi og automatisering
- Biologi og bioinformatikk
- Energi og klimasystemer
- 3D-printing og nanoteknologi
- Nettverk og sensorer
- Digital medisin og genetikk
- Virtual reality og droneteknologi
– Det er gjennom kombinasjon av disse og andre teknologier at hele industrier veltes om. Ingen land i verden, uansett hvor store og rike de er, klarer å ta ledende posisjon innen alle kombinasjoner. Alle som satser smart nå, satser fokusert, og bruker tidligere kunnskap, historiske preferanser og egen kultur til å navigere dette enorme mulighetsrommet. Det bør Norge også gjøre mer av, fortsetter hun.
New Zealand satser sterkt på å ta posisjon som verdens mest effektive jordbruksnasjon gjennom en salig blanding av nesten alle teknologier fra listen over. Japan har fokuserte insentiver for å drive beste velferdsrobotikk, Estland bygger verdens beste digitale infrastruktur i det offentlige, Tyskland leder innen industriell robotikk, Kina innen genetikk, Israel på cyber-sikkerhet, mens for eksempel Silikon Valley er vanvittig gode på å utvikle markedsplattformer, og satser nå også veldig fokusert på kunstig intelligens som underliggende plattform for neste generasjons vekst på tvers av alle bransjer.
Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det?
Seres mener at det finnes det en rekke spennende områder hvor Norge kan ta en verdensledende posisjon.
– Det vi skal leve av etter oljen, er akkurat det samme som vi har levd av under og før oljen: ekstremt effektiv høyteknologi innen prosessindustri, noe som lar oss utnytte naturressursene enda bedre. Det vil si muligheter innen subsea, innen fisk, mineraler eller energi og ikke minst innenfor nye fornybare energiformer. Det er også store muligheter innen helse og velferdssektoren. Mange er skeptiske til velferdsteknologi, men det er jo ikke snakk om varme hender versus teknologi, det er snakk om begge deler slik at de varme hendene får bedre tid til å være varme hender. Utdanningsrettet teknologi er også noe jeg tror vi kan bli veldig gode på hvis vi satser, forklarer Seres.
– Vi må slutte å stå med nisselua i hånden, og bli mye bedre på å feire de fantastisk gode teknologimiljøene vi har. Vi sier at det er typisk norsk å være god, men vi tør ikke være presise på hva vi faktisk er best på, mens det finnes områder der vi virkelig har de beste miljøene og best teknologi, men vi tier dem i hjel. Vi er blendet av Silicon Valley sine suksesser, og tror dermed at det eneste som duger må være på kunde-, sluttbruker- og markedssiden, mens det er nesten flaut å «fortsatt» satse på prosessteknologi. Det viser seg derimot at nettopp denne industrielle, bedriftsrettede teknologiposisjonen gir minst like gode strategiske muligheter og lønnsom vekst i alle verdikjeder, og er derfor en gullstrategi for Norge.
Teknologi er også politikk
– Jeg tror at politikerne ikke har forstått sitt politiske ansvar hvis de mener at teknologi ikke er politikk, for det er det. Å si at næringslivet skal finne ut av disse tingene selv, og kun sørge for at alle aktørene får like vilkår er feil. Årsaken er at vi ikke har nok hoder til å lykkes på alle områder som finnes, derfor tror jeg vi er helt nødt til å plukke ut noen bransjer eller områder som vi virkelig støtter opp om, for vi vinner ikke OL-gull i alle disipliner, sier hun til slutt.
Av Tom Backe, [email protected]
