Potetbonden holder til på en trivelig gård i Nes kommune cirka 30 minutter fra Oslo. Frøystad gård er familiedrevet og andre generasjon som driver med potet- og kornproduksjon. Dette er et bureiserbruk fra 1928. Nes kommune ligger i Akershus og er landets største kornkommune, men ligger som nummer tre over landets største landbrukskommuner.
På Frøystad driver vi med dyrking av både settepotet og matpotet. Vi har to sorter, Fakse og Nansen. Forskjellen mellom settepotet og matpotet kan forklares som «oppavling av potetstamme». Potetene vi får tilsendt har blitt dyrket under strenge forhold og holdt utenfor smittefare av potetsykdommer. Vi får et lite antall kilo som vi dyrker og formerer to ganger før de sendes videre til bønder som er matpotetdyrkere. For å være settepotetdyrker må man ha store arealer da man ikke kan ha settepoteter på samme plass før hvert fjerde år. Dette er for at potetene skal være minst mulig utsatt for smitte. Når vi snakker om potetsykdommer og smitte, så er ikke dette farlig for mennesker. Potetplanter man ser er smittet blir fjernet når vi går i mellom potetrekkene og luker.
Potetproduksjon
Matpoteter er det ingen krav om at må plantes på forskjellige jorder hvert år. Derfor kan man som matpotetdyrker ha større arealer med poteter. Vi veksler rundt på hvor vi har poteter og korn hvert eneste år. Det vil ikke si at det er mindre kontroll av matpotetene, disse lukes også for å unngå smitte og dårlig avling. For å sette poteter så må man ha et topplag med løs jord på mer enn 20 centimeter. Det er derfor litt andre redskaper enn bare harv som brukes. Ofte brukes en grubb/gåsefotharv for å komme dypt nok. En gåsefotharv eliminerer behovet for bruk av harv da denne går dypt og løser opp jorden effektivt. Når jorden er løs og fin, henter vi ut en potetsetter. Dette er en maskin som legger en og en potet i rader med en gitt avstand, før dette pakkes i rader med gjødsel i bunn.
Kornproduksjon
På Frøystad dyrkes det hovedsaklig tre kornsorter. Det er bygg, havre og hvete. Alle har de hvert sitt bruksområde hvor den ene sorten er foretrukket fremfor den andre. Kornet som dyrkes brukes til både matproduksjon og i blanding med andre næringskilder til dyrefôr.
Prosessen
Før en kan sette kornfrøene i jorden er det en lang prosess i forkant for å gi kornet best mulig spireforhold. Jordbearbeiding i form av pløying, harving, grubbing og eliminering av ugress/tilsetning av kalk, er minst like viktig som jobben etter at frøene er i jorden.
Hensikten med pløying er å snu om på «gammel jord» for å bruke friskere og løsere jord fra året før der igjen. Når man snur om åker med halm i pløyeprosessen så blir denne halmen liggende under jorden til neste år og naturens gang bryter ned halmen og lager ny jord. Ved bruk av en grubb/harv så løser en opp «pløgsla» etter plogen og får et jordlag i toppen på cirka ti centimeter uten klumper. Dette skaper gode forhold for kornet til å spire. Når vi er fornøyd med grunnlaget vi har gjort med jorden går vi over til såing. Her brukes det en såmaskin som legger frøene i bakken. Såmaskinen stilles inn på riktig sådybde og mengde korn som skal brukes. Mengden korn som brukes bestemmer hvor tett kornet kommer opp. Noen kornsorter liker å stå tett da dette hindrer det i å legge seg langs bakken ved kraftig regn og eller vind. Andre sorter vil stå med større avstand da disse for eksempel krever mer næring og slipper da å konkurrere med naboen.
Høsting
Før innhøsting kan det i perioden mellom nysådd og til kornet har fått en god høyde være aktuelt med ekstra gjødsling. Dette gjøres hvis kornet trenger mer næring eller har kommer litt tregt igang. Til denne jobben brukes en gjødselspreder. Når kornet har en gulgrå farge og akset har knekt, er det tid for innhøsting. Når kornet er tørket sendes det til mølla for lagring/distribuering dit det er mest egnet for mat eller fôr.
Av Frøystad Gård
