I storkjøkkenbransjen har vi de siste årene opplevd en stabil vekst i antall oppdrag og prosjekter. BFSN sine medlemmer opplever også en stadig økning og god tilgang på oppdrag. Noe som selvfølgelig er bra for denne delen av bransjen. Som bransjeorganisasjon har vi stadig fokus på spørsmål i forhold til bransjens evne til å omstille seg. Endring og omstilling er helt avgjørende for at man også i fremtiden vil kunne fortsette som en bærekraftig næring.
Vi kjenner vel alle til, både som privatpersoner og i næringslivet, kravene og behovet for endring, og den historiske omstilling av nærings og arbeidsliv, som vi står midt oppe i. Det er selvfølgelig flere grunner til at vi kan eller må finne nye løsninger, for hvordan vi skal løse oppgaver i fremtiden? Bærekraft, miljøhensyn, krav, digitale og teknologiske løsninger, er bare noen av årsakene til omstillingsbehovet. Mange av endringene vil medføre at kompetansen vi trenger i fremtiden, trolig vil være en helt annen enn den vi kjenner til i dag. Mange yrker og yrkesgrupper vil sannsynligvis forsvinne, og mange yrker og kompetansekrav som vi så langt ikke kjenner, vil det bli behov for. Forskjellen fra tidligere industrielle «revolusjoner», selv tilbake på sytten og attenhundretallet, er at endringene og behovet for en raskere omstilling fremstår som en langt mer uoversiktlig øvelse og berører langt flere av jordens befolkning, som samtidig har økt betydelig siden attenhundretallet.
Vi har i dag sannsynligvis behov for flere, ja mange flere, som tenker og søker løsninger på utfordringer slik som Josephine Charis Cochran gjorde i 1886. Jeg kommer tilbake til Josephine litt senere.
Riktig informasjon for et vellykket grønt skifte
Gjennom det siste året har vi i BFSN avdekket flere helt åpenbare utfordringer hos myndighetenes endringskompetanse. Evnen til å sette riktig kompetanse til oppgavene med å løse informasjonsbehovet for å forberede oss på omstilling. Næringslivet har behov for riktig og veiledende informasjon, om de skal kunne gjennomføre riktige og viktige endringer for seg og sine kunder. Miljødirektoratets håndtering av den nye f-gassforordningen som i realiteten berører alt utstyr med kjøleelementer, er et godt eksempel på fullstendig feilslått bruk av kompetanse, egenskaper og egnethet til å løse informasjonsbehovet. Å sørge for at man har tilgang på, og evner til å sette riktig kompetanse til oppgavene, bør være et minste felles multiplum for et direktorat. Dette har miljødirektoratet gjentatte ganger gjennom 2018 vist at de ikke makter å få til. Det mest skremmende med det hele, er at det er det samme direktoratet med det samme kompetansegrunnlaget, som i sin tur skal gi råd til lovgivende myndighet for fremtidige beslutninger.
Endringskompetansen
Den aller første som fikk patent på oppfinnelsen oppvaskmaskin var ei sosietetsfrue fra Shelbyville i Illinois. Hun het Josephine Charis Cochran. Hun hadde sett seg lei på at hushjelpen slumset med oppvasken og knuste hennes eksklusive servise. Hun konstruerte derfor en maskin som fungerte, og som hun fikk patent på som en oppvaskmaskin i 1886, og presenterte maskinen på Verdensutstillingen i Chicago 1893.
Fru Cochran etablerte sitt selskap «Cochran Manufactoring Company» – i dag Whirlpool. I 2019 står vi plantet med begge ben i en ny stor omstilling for hele kloden. Bærekraft og miljø er daglige spørsmål i media, og alle må på en eller annen måte forholde seg til dette i dagliglivet. Samfunnet, og i dette tilfellet spesielt miljødirektoratet, trenger flere med samme vitebegjærlighet som Josephine. Kompetente ressurser som leter etter svar på hvordan, og evner å sette sammen praktiske løsninger og teori for å finne den mest effektive løsningen på oppgavene. En ting er i alle fall helt sikkert, alle storkjøkken og private hjem vil også i fremtiden ha behov for kjøleskap og frysere. Jeg tror dessverre ikke vi kan regne med at myndigheter og direktoratet vil evne å finne de rette løsningene for oss på blant annet dette.
Av: Joe Harald Strand, leder i Bransjeforeningen for Storkjøkken i Norge
