Norsk økonomi er i ferd med å omstille seg. Vi har i lang tid bygget næringsliv på olje og fossilt liv. Nå er vi i ferd med å bygge næringsliv på kunnskap om «levende liv». Kunnskapsutviklingen skjer i en rasende fart og næringspotensialet er enormt.
Livsvitenskap står sentralt og regnes som de fagene som handler om helse og livsbetingelser. Forskere og forretningsfolk orienterer seg stadig mer på tvers av fagskillene. Livsvitenskap springer ut fra biologi og medisin, og er støttet av matematikk, informatikk, kjemi og farmasi.
Anne Kjersti Fahlvik
Områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet
Gode samarbeid
Vi kan for eksempel takke samarbeidet mellom medisinere, biologer og matematikere for at overlevelsesprosenten for kreftsykdommer er blitt dramatisk forbedret de siste årene. Behandlingen av hver enkelt pasient kan tilpasses pasientens fysiske forutsetninger og den spesifikke kreftvarianten som den enkelte pasient lider av.
Det vellykkede kappløpet for å fremskaffe vaksiner mot den velkjente plageånden – koronaviruset – er et annet eksempel på hvordan ny viten legger grunnlaget for nye produkter. Her er det genforskningen som viser vei innenfor livsvitenskapen. RNA-baserte vaksiner kan designes, lages og produseres svært raskt. Vi snakker om timer og dager mot det som tidligere tok år. Livsvitenskapelig forskning har vist at det er realistisk å drømme om en verden med stor kontroll på smittsomme virus.
Grenseløse muligheter
Også på miljøfeltet gir livsvitenskapen nye perspektiver: Man studerer for eksempel hva biologien kan bidra med for å løse klimaendringene: er skogplanting veien å gå, kan vi dyrke sopp under bakken for å binde CO2 i grunnen? Og hvilke grep kan og må vi ta for å opprettholde bærekraftige bestander av fisk?
Livsvitenskapen gir grenseløse muligheter. Men det betyr også nye utfordringer: Hvilket ambisjonsnivå skal vi legge oss på? Hvilke kunnskapsbehov har vi for å sikre en bærekraftig utvikling? Hvilke etiske utfordringer vil vi bli stilt overfor og hvordan skal vi løse dem? Hva slags grenser bør vi sette for vår egen nysgjerrighet? Disse spørsmålene viser at vi må ha en flerfaglig tilnærming til livsvitenskap. Vi er avhengige av at jurister, økonomer, samfunnsvitere og filosofer fatter interesse for feltet.
De som sitter med kunnskap kan redde og forbedre liv over hele kloden. De med kunnskap er også de som vil tjene de virkelig store pengene. Vår satsing på livsvitenskap skal gi ny innsikt, forsterke tilliten til forskning og bidra til omstilling av økonomien.
Tekst: Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet
