Det er ikke plasten i seg selv som er problemet, men måten vi behandler den på når vi ikke trenger den lenger. Det vil Re-Turn gjøre noe med.
– Vi i Re-Turn besitter mye av det Norge mangler: Bred og omfattende kompetanse på stort sett alle felt innenfor polymer-teknologi, sier Stein Dietrichson som etablerte Re-Turn 1998, og i dag er ansvarlig for forretningsutviklingen.
Stein Dietrichson
Gründer, Re-Turn AS
Norge har lenge vært en sinke når det kommer til plastgjenvinning. På Re-Turn jobber de med sirkulærplast, resirkulering av plast og de miljøproblemene og -utfordringene det gir. Mikroplastproblematikken har blitt hauset opp nå i mange år, men det går veldig få ressurser til praktisk resirkulering mener de.
– Vi jobber med å løse utfordringene rundt miljøproblematikken av sortering av plast og kompositter, og å redusere bruken av løsemidler i maling og kompositter. Men den største utfordringen vi har på kort sikt er råvarer, og ikke minst kompetent fagpersonell.
Vil redusere forbruket av ny plast
I Re-Turns testlabratorium har de nettopp avsluttet en spennende forstudie for å sjekke kvaliteten på norsk og importert resirkulert plast fra hav og husholdninger for å kunne bruke disse materialene fornuftig flere ganger. De bidrar også i utviklingen med å blande trefiber inn i den resirkulerte plasten, noe de startet med allerede i 1998. Disse materialene kan også resirkuleres, og vil redusere forbruket av ny, jomfruelig plast.
– Resirkulert plast defineres som «ikke-fossil», og er dermed mye mer miljøriktig og gir et lavere CO2-fotavtrykk, forklarer Dietrichson.
I tillegg arbeider Re-Turn med utvikling av epoksy-systemer for spesielle anvendelser. Polymeren til et CO2-fangstanlegg som utvikles i Fredrikstad er nettopp ferdig utviklet hos dem, og nå bygges prototypen i deres lille produksjonslokale.
Banebrytende teknologi
Sammen med søsterfirmaet Re-Organic AS samles flere polymer-aktiviteter under paraplyen Re-Group. Dette danner utgangspunktet for et meget erfarent kompetansemiljø hvor medarbeidere har omfattende teoretisk og praktisk bakgrunn fra en rekke områder innenfor plast, maling og kompositter.
Les mer om hva Re-Turn arbeider med her!
– Vi har gjennomført en rekke egne prosjekter som har resultert i nye selskaper med ny teknologi som har vært banebrytende, forteller Dietrichson.
Et eksempel er nanomodifiserte, løsemiddelfrie, superglatte skipsmalinger som er enkle å holde rene. Dette er de store malingprodusentene nå, 20 år senere, i full gang med å lansere over hele verden.
Mangel på kompetanse
Forskning, utvikling og testing på praktiske polymer-utfordringer i Norge er begrenset.
– Vi mener vi er et av de få firmaene i Norden som kan ta en idé hele veien gjennom utviklingsprosessen, sier Stein Dietrichson.
Den starter med valg av materialer, formulering av spesialmaterialer, pilotering og prototypbygging, og materialproduksjon i småskala. Til sist kvalitetssikres og dokumenteres det hele med testing og spesifikasjoner av både råvarer og ferdig produkt hos dem.
– Jeg tror det snart kommer til å gå opp for mange at vi ikke klarer å holde kvaliteten i samfunnet oppe uten plast, sier Dietrichson.
Biler, kommunikasjon, medisinske hjelpemidler trenger alle plast. 80-90 prosent av plasten som kastes i dag, kan brukes om igjen, men bare 20-25 prosent blir det. Av den igjen er det bare ti prosent som resirkuleres i Norge.
– Det trengs mye mer resirkuleringskapasitet og -kompetanse, mener Dietrichson.
Les mer om Re-Turn og deres arbeid her!
– I Norge mangler vi resirkuleringsforståelse, -systemer og -anlegg. Hele samfunnet har rett og slett for lite kompetanse på plast, og plasten har fått rollen som skurk.
Må behandles med respekt
Et eksempel er hvordan det har blitt populært å igjen tappe på glass. Mens plast smelter på 220 grader, smelter glass først på 1.200. Plastflasken veier 10-20 prosent av glassflasken, den kan brukes flere ganger og så pantes den. De tunge glassflaskene belaster miljøet betydelig mer på sin vei ut til forbruker, som så må kaste den, eller at det ender opp som glasskår i naturen. Norge har sløst med plastressursene altfor lenge og tatt feil valg. Blant annet ved sende det meste av plastavfallet ut av landet, for deretter å ta noe av det tilbake som høyverdig resirkulert materiale.
– Jeg håper å kunne bidra til at 60 års uvitenhet og ressurssløsing av plast kan komme inn i gode sirkulære systemer, slik vi har klart med papir, sier Dietrichson.
– Jeg brenner for at vi må begynne å ta vare på våre egne ressurser og vårt eget avfall på en helt annen måte, og behandle plasten med den respekt den fortjener.
