8 av 10 nordmenn bor i byer som trenger å bli mer bærekraftige for fremtiden. En måte å legge til rette for riktig utvikling er ved å tenke smultringøkonomi.
I flere tiår ha Maslows behovspyramide formet tankegangen for hva mennesker trenger, og når. Dagens urbane bilder er formet av dette prinsippet, kombinert med en stadig voksende befolkning som bor i byer og tettsteder.
Byer dekker bare tre prosent av jordens overflate, men er økonomiske sentrum med tilhørende ringvirkninger på naturen: Her skapes 80 prosent av global BNP og 70 prosent av klimagassutslippene.
Til sammenligning bor 82,4 prosent av nordmenn i tettsteder og byer, ifølge SSB.
For å være klar for denne befolkningsutviklingen gjør næringsliv, byplanleggere, myndigheter og vanlige borgere sitt for å legge til rette for fremtiden.
Ta i bruk smultringen
Smultringøkonomien (eller the Doughnut) er en økonomisk modell som forteller hvordan man møter menneskelige behov uten at det går utover planetens tåleevne. Hvordan sørge for at innbyggerne i en by har tilstrekkelig vann, elektrisitet, god helse og tak over hodet uten at det går på bekostning av for eksempel tapt biomangfold i naturen, store klimagassutslipp og økte syrenivå i våre vann og fjorder.
– Vi er alle på en helt unik utviklingsreise for å klare og komme oss innenfor smultringen. Det betyr blant annet at forrige århundrets teorier, politikk, forretningsmodeller og design ikke er egnet for å takle disse utfordringene, da de ikke er egnet til å få oss frem dit. Faktisk tok de oss i feil retning, sier Kate Raworth i en podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, UN Global Compact Norges podkast.
Raworth er utviklingsøkonom og forfatter av Dougnut Economics, hvor modellen om smultringøkonomien blir lagt frem.
Videre spekulerer hun i hvordan norske byer kan adoptere denne modellen for å sikre bærekraftig byutvikling.
Både løsningen og problemet
– Hvordan kan Oslo bli et hjem for blomstrende mennesker på et blomstrende sted, samtidig som man respekterer alle menneskers velvære og helsen til hele planeten? spør Raworth retorisk.
Veier, parkområder, næringsbygg, kollektivtilbud og boligbygg er alle nøkkelingredienser i en by som stadig er i utvikling. Og alt må bygges. Det er nettopp i byggeprosessen hvor man kan kutte ned på utslippene fra et byrom relativt radig, ved hjelp smultringmodellen.
Byggenæringen er et viktig ledd for å gjøre Oslo sirkulær og utslippsfri. Nesten 40 prosent av totale klimagassutslipp kommer nemlig av bygging eller drift av bygninger.
– Fremstillingen av betong står for 8 prosent av alle utslipp i verden, mer enn dobbelt så mye som flyindustrien. Det å adressere problemet byggematerialer utgjør, er kjempeviktig, sier Gaute Hagerup, daglig leder i C40, et nettverk av byer som jobber mot klimaendringene.
Løsningene på problemet kommer heldigvis på løpende bånd – etterinnstallering av energisparende tiltak på eksisterende bygg, konstruksjon av “nullhus” som jevner ut utslippene fra konstruksjonsperioden ved bruk av fornybar energi over en 60-årsperiode, og at selve byggebransjen må tenke nytt innenfor innkjøp, logistikk, avfall og ombruk.
I smultringen finnes det en balanse mellom bærekraftig forbruk og sosial rettferdighet – man må bare finne den først.
Nicolai Landmark
Journalist og kommunikasjonsmedarbeider, UN Global Compact Norge
Av Nicolai Landmark, UN Global Compact Norge
