Oppfatningen av hva som er en ansvarlig eller bærekraftig investering endres. Tidligere var det viktigste kriteriet for at en investering var ansvarlig at den hadde en forventet avkastning og risiko tilpasset investorens behov. For eksempel ville en pensjonskasse vite med en viss sikkerhet at innskyterne får den avkastningen – og dermed den pensjonen – de er lovet.
Slik er det fortsatt. Men i tillegg er det kommet krav om at det selskapet det investeres i, skal vise ansvarlighet med hensyn til produktets anvendelse og hvordan virksomheten påvirker ansatte, miljøet og andre eksterne forhold.
Dette har ført til at mange kapitaleiere og -forvaltere, blant dem Oljefondet eller Norges Bank Investment Management (NBIM), har utviklet forventninger til de selskaper de er investert i og retningslinjer for utelukkelse og observasjon.
Samtidig har det oppstått en etterspørsel etter investeringer som oppfattes som særlig bærekraftige. Det kan være investeringer i selskaper som satser på fornybar energi, medisinsk forskning, som ser muligheter i klimaendringer og så videre.
Grunnleggende verdier i bunn
I bunnen ligger en enighet om grunnleggende verdier basert på blant annet FNs menneskerettighetskonvensjoner og ILOs regulering om arbeidstakeres rettigheter, om ikke å ødelegge miljøet, og god forretningsskikk. Det vil ofte være sammenfallende med allmenne oppfatninger i det norske samfunnet og innebærer for eksempel at det ikke er akseptert å investere i kjernevåpen- eller klasevåpenprodusenter. Investorer ønsker i dag heller ikke å være investert i selskaper som er involvert i grove brudd på menneskerettighetene, grov korrupsjon eller annen kriminell adferd.
Men selv om slike forhold avdekkes, betyr ikke det automatisk at en investor trekker seg ut. Et eksempel er skandalen i tysk bilindustri, der toppledere i Volkswagen innrømte at de hadde jukset med målingsutstyret, slik at bilene fremsto som mer miljøvennlige enn de egentlig var. Flere institusjonelle investorer ba om avklaring fra ledelsen, ettersom ingen ønsket å legge ned selskapet. Investorene ville snarere at selskapet innrømte fusket, rettet opp feilene og gjennomførte nødvendige endringer i rutiner, ledelsen og organisasjonen for øvrig, for å unngå en slik skandale i fremtiden. For å sikre det, gikk investorer inn i felles dialog med ledelsen og benyttet seg av sin eiermakt. Målet var å sikre bærekraftig utvikling både i selskapet og i finansplasseringene.
Hva som er en ansvarlig investering vil det være diskusjon om. Norsif – Norsk forum for ansvarlige investeringer – er arenaen der diskusjonen føres og kunnskap deles. Vi setter ikke noen krav til våre medlemmers investeringspraksis, men inviterer til en løpende samtale om hvor grensene bør gå, og hvordan vi som organisasjon mest effektivt kan bidra til å bygge dette feltet gjennom dialog med myndigheter, investorer og selskaper.
Av Bjørn Stolpestad, styreleder Norsif
