Bærekraft og ESG – to populære ord i enhver strategisamling, styrerom eller pitch til investorer. EU taksonomien kommer med konkrete, tekniske kriterier og de som snakker om bærekraft, må nå kunne dokumentere det.
Begrepet taksonomi høres komplisert ut, og dette førsteinntrykket
stemmer godt. Det er komplekst å definere bærekraft innenfor svært
forskjellige industrier, og parallelt ivareta en rekke miljøhensyn.
Samtidig løser taksonomien en problemstilling de fleste som jobber med
bærekraft kjenner seg igjen i: Hva er egentlig grønt nok, hva er ikke
det – og hvorfor?
På med arbeidsklærne!
Taksonomien retter seg først og fremst til finansaktører innen bank og forsikring, og store foretak som rapporterer utover tall og regnskap. For noen går nå bærekraft fra å være en valgfri, pen drakt man kler seg opp i når anledningen byr seg, til å handle om solide arbeidsklær. De fleste bretter nå opp ermene og går systematisk igjennom kravene som stilles. 1. januar 2022 iverksettes regelverket for taksonomi og kravene vil strammes inn hvert femte år.
Les om Nysnø Klimainvesteringer her
Styrken i EU sitt nye regelverk er hvordan de har fått til et samspill mellom både ambisiøse klimamål, fornybar energi og energibruk, og i tillegg juridiske krav. Sammen vil dette endre markedene. Taksonomien får direkte betydning for etablert næringsliv i Norge, som industri, olje- og gass, havbruk og kraftbransjen. Taksonomien vil belønne de som investerer i ny teknologi og reduserer egne og andres utslipp. Samtidig er taksonomien ikke nådig ovenfor investeringer som låser inn fossile økonomiske aktiviteter – de er rett og slett ikke bærekraftige nok. EU sin tydeliggjøring av bærekraftige investeringer vil gradvis gjøre Norges største eksportmarked verdensledende på klima. Det europeiske markedet vil etterspørre stadig grønnere produkter, tjenester, materialer og kompetanse.
Morgendagens næringsliv
For en klimainvestor som Nysnø blir det særlig interessant å følge den indirekte effekten for morgendagens næringsliv. Gründere og oppstartsselskaper med gode, innovative løsninger vet allerede hvordan deres forretningsmodell eller teknologi gjør verden mer bærekraftig. Selv om gründere ikke nødvendigvis skal rapportere på taksonomien med det første, vil rammeverket kunne gi god drahjelp til å bli enda tydeligere – for det vil investorer nå spørre mer om i takt med at stadig mer kapital finner de beste klimateknologiene.
Taksonomien vil nemlig styrke en økende trend innenfor europeiske oppstarts- og vekstselskaper. Den nyeste analysen fra Atomico, Slush og Orrick om kapitalinnhenting til teknologiselskaper i Europa viser at stadig mer venturekapital investeres i selskaper som bidrar til bærekraft generelt og klimaproblemet spesielt. For femte år på rad henter teknologiselskaper som løser klimautfordringen mest kapital – over tre milliarder dollar bare i fjor og over elleve milliarder dollar siden 2016. Dette er gode nyheter. Samtidig er det anslått et ytterligere kapitalbehov på 2600 milliarder euro for at EU skal nå klimamålene for 2030. Derfor blir taksonomien med sine tydelige krav og konkrete kriterier helt nødvendig for å geleide enda mer kapital til de grønne, innovative løsningene Norge og EU trenger.
Nysnø Klimainvesteringer
Investeringsselskap som er 100 prosent eid av staten og ledes av Siri Kalvig.
Ti ansatte med hovedkontor i Stavanger.
Forvaltningskapital på 2,4 milliarder og investerer innen fornybar energi, digitale teknologier, ressurseffektivitet, bærekraftige samfunn og sirkulærøkonomi.
Er investert i selskapene Otovo Solar, Disruptive Technolgies, NorSun, ZEG Power, Saga Robotics, Greenbird, HIPtec, og Cenate.
Er også investert i fondene Sarsia Seed, ArcTern Ventures, Alliance Ventures, og Energy Impact Partners.
For mer informasjon, se www.nysnoinvest.no.
Av Lene Elizabeth Hodge, bærekraftsansvarlig i Nysnø Klimainvesteringer
