Line Asker
Fagdirektør Bærekraftig finans
Bærekraft og såkalte «grønne» investeringer har fått stor oppmerksomhet i finansmarkedene de siste årene.
Investorer og långivere har mulighet til å påvirke selskaper til å endre seg i en mer bærekraftig retning. I tillegg er tilbydere av finansiering opptatt av hvordan klimaendringer vil påvirke enkeltselskaper. Klimarisiko innebærer utfordringer for en rekke næringer, men det er også kommersielle muligheter i den grønne omstillingen.
Bærekraft står også høyt på agendaen i EU, med ambisiøse mål om klimagassutslipp og grønn vekst. EU har samtidig innsett at finansmarkedene har en helt sentral rolle i å finansiere det grønne skiftet. Arbeidet med bærekraftig finans er derfor et sentralt verktøy for å nå EUs mål på klima- og bærekraftsområdet.
EUs handlingsplan for bærekraftig finans
EU fremfører flere grunner for at finanssektoren bør involveres i bærekraftsarbeidet. For det første truer virkningen av klimaendringene allerede den finansielle stabiliteten og gir store tap som følge av naturkatastrofer. For det andre kan deler av finanssektorens investeringer ende opp med lav eller ingen verdi som følge av regulatoriske og markedsmessige endringer. EUs myndigheter trekker også frem at europeisk finanssektor med disse tiltakene kan bli ledende i verden på bærekraftig finans, samtidig som investeringene vil ha positiv virkning på økonomisk vekst og sysselsetting i Europa.
For å følge opp arbeidet med bærekraft i finansnæringen lanserte EU en handlingsplan for bærekraftig finans i 2018. Handlingsplanen inneholder en rekke konkrete tiltak for å gjøre finansnæringen og næringslivet mer bærekraftig, herunder et klassifiseringssystem for å definere hva som kan anses som bærekraftige aktiviteter for investeringsformål. Ytterligere tiltak er varslet fremover, som en del av European Green Deal.
EUs klassifiseringssystem
For finans, som ellers i samfunnet, har det vært en utfordring at det ikke har vært noen felles forståelse for hva som er «grønt», da det har manglet en felles definisjon på hva som kan klassifiseres som bærekraftig.
For å bøte på denne problemstillingen, har EU startet arbeidet med et klassifiseringssystem (taksonomi) med kriterier for å bestemme hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig. Taksonomien vil gjøre det lettere for investorer å skille mellom bærekraftige investeringer og ikke-bærekraftige investeringer. Dette vil blant annet skape tillit i markedet for grønn finans og hindre såkalt grønnvasking.
Taksonomien er helt sentral i EUs arbeid med bærekraftig finans da den vil bedre investorenes beslutningsgrunnlag og kan bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Den vil også gjøre det enklere for kunder og forbrukere å velge bærekraftige tjenester og produkter.
Taksonomien vil knyttes opp mot en rekke andre reguleringer og initiativ på området, herunder grønne merkeordninger som EU Ecolabel og EU Green Bond Standard. Dersom en aktivitet kvalifiserer som bærekraftig i henhold til taksonomien, vil man derfor kunne få tilgang på grønn finansiering med et formelt EU-stempel. Taksonomien vil også bli sentral når det nå utarbeides nye rapporteringskrav på bærekraftområdet.
Hva er kravene til en grønn aktivitet?
For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet i henhold til taksonomien bidra til et eller flere av EUs miljømål:
- begrensning av klimaendringer
- klimatilpasning
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
- omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
- forebygging og kontroll av forurensning
- beskyttelse av sunne økosystemer
Det er samtidig et krav om at aktiviteten ikke vesentlig kan skade noen av de andre miljømålene. I tillegg skal aktiviteten oppfylle minimumskriterier om styring og sosiale forhold, herunder OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og sentrale ILO-konvensjoner.
Det er verdt å merke seg at taksonomiforslaget også omfatter økonomiske aktiviteter som fortsatt påvirker miljøet negativt, men hvor disse økonomiske aktivitetene reduserer den negative effekten vesentlig. Dette vil gjøre det mulig for forurensende sektorer å bevege seg i en grønnere retning.
Taksonomien skal i prinsippet gjelde for alle finansielle produkter. Det er også krav om at store og allmennyttige selskap må rapportere på hvor stor andel av selskapets omsetning og investeringer som kan klassifiseres som bærekraftige i henhold til taksonomien. Banker og forsikringsselskaper vil også ilegges rapporteringskrav.
Av Line Asker, Fagdirektør Bærekraftig finans
