Klimaendringer utgjør allerede en reell tapsrisiko for næringslivet og finanssektoren. Både mer ekstremvær, som kan gi skader på eiendom og infrastruktur, og endringer i klima- og energipolitikk kan i økende grad få konsekvenser for investeringer.
Hetebølgene, skogbrannene og orkanene sommeren og høsten 2018 viste oss hva vi kan forvente oss mer av i årene fremover. Ekstremvær som styrtregn og flom vil vi også se mer av i Norge, ifølge klimaforskere.
– Vi må forberede oss på hyppigere, mer langvarig og mer intenst ekstremvær fremover som en følge av global oppvarming. Skadene som følger av dette vil bli vanskeligere å forsikre, og vil føre til økte kostnader både for privat og offentlig sektor, sier Jana Sillmann, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.
At klimarisiko utgjør en finansiell risiko blir mer og mer synlig, men det er samtidig vanskelig for investorer å vite hvilke selskaper som er mest utsatt og hvilke som er best forberedt på mer ekstremvær og nye klimareguleringer.
Økt bevissthet om klimarisiko
Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), en arbeidsgruppe nedsatt av G20-landenes Financial Stability Board anbefaler alle selskaper å stressteste sine forretningsmodeller med ulike klimascenarioer og rapportere til investorene om hvordan de håndterer klimarisiko.
– De siste årene har vi sett økt bevissthet om behovet for å stressteste investeringer for klimarisko. Finanssektoren vet hvordan de skal vurdere tradisjonell risiko, men vi erfarer at investorer etterlyser bedre verktøy for å kunne vurdere klimarisiko og hvordan ulike fremtidsscenarioer vil påvirke investeringene deres, sier Christa Clapp, forskningsleder ved CICERO.
Alle sektorer er allerede utsatt for fysisk klimarisiko, enten ved direkte skade på bygninger og infrastruktur, eller indirekte ved strømbrudd eller underleverandører som ikke klarer å levere tjenestene sine. Mye av informasjonen som i dag er tilgjengelig for investorer tar hensyn til karbonfotavtrykk, men ikke til de fysiske konsekvensene av klimaendringene.
– Det er behov for mer samarbeid mellom klimaforskningen og finansnæringen slik at framtidsscenariene forskerne jobber med blir mer tilgjengelige for finansielle aktører. På den måten vil investorer være bedre rustet til å ta gode bærekraftige investeringsbeslutninger, sier Clapp.
Planlegg for 2, 3 og 4-graders oppvarming
Skal forpliktelsene i Parisavtalen oppfylles, kreves omfattende samfunnsendringer. FNs klimapanels siste rapport om global oppvarming på 1,5°C viser med all tydelighet at alle sektorer må gjennomføre store utslippskutt.
Risiko som følge av de store politikk- og teknologiendringene som må til vil derfor også omfatte alle, selv om det er sannsynlig at industri som forsyner eller bruker kull, olje eller gass vil rammes hardest på kort og mellomlang sikt.
– Til tross for Parisavtalens ambisjon om å begrense global oppvarming til to grader og helst ikke mer enn 1,5 grader, viser de fleste studier at verden går mot en global oppvarming på om lag tre grader innen 2100 med dagens klimapolitikk, sier Glen Peters, forskningsleder ved CICERO.
– Når investorer vurderer klimarisiko, bør de ikke bare planlegge for konsekvensene av de politiske endringene som må til for å nå 2-gradersmålet, men også for risikoen for fysiske skader som vil skje ved 3 og 4 grader, avslutter han.
Av Miriam Stackpole Dahl, Senior kommunikasjonsrådgiver i CICERO
