Investeringsstolt. Ordet dukket opp for et par år siden når jeg reflekterte over kjøttskam, flyskam og bilskam. Siden vår aller største påvirkningsmulighet ligger i våre pensjons- og sparepenger overrasker det meg da, som nå, at vi enda ikke har hørt om investeringsskam. Heldigvis.
Det henger sammen med at mange av oss ikke tenker over hva våre sparepenger er investert i eller at bevisste, finansielle valg kan bidra til bærekraftig vekst og en bedre verden. Men når vi innser hvilken påvirkningsmulighet vi faktisk har; kan vi da begynne å snakke om investeringsstolthet?
Lite bidrag – stor gevinst
For noen år siden snublet jeg over en slik påvirkningsmulighet. Nysgjerrig satt jeg inn noen pund på en plattform som gjør det enkelt for folk å investere i solenergi i utviklingsland. Investeringen gir mulighet for trippel avkastning: sosialt, miljømessig og økonomisk. Mine penger skulle bidra til å finansiere solpaneler på landsbygden i Kenya. Når lånet var fullfinansiert ble det overført til låntageren som var et lokalt solpanelselskap. Det var nå opp til de å selge og distribuere solprodukter til sine kunder. Og vips, så hadde jeg blitt en mikrolångiver.
To år senere var prosjektet i Kenya ferdig og mine pund tilbakebetalt med en rente som reflekterte risikoen i dette markedet. Imens kunne jeg følge utviklingen i landsbyen fra mitt dashbord. Lokalbefolkning har fått ren strøm og CO2-utslippene er redusert. Med lamper drevne av solenergi kan barna gjøre skolearbeid selv om solen har gått ned. Det er små skritt i riktig retning som bidrar positivt til både klima, helse og utdanning. Når en milliard mennesker i verden mangler tilgang på elektrisitet, er behovet stort. På en enkel måte fikk jeg lov til å være en bitteliten del av løsningen. Mitt lille bidrag har gitt fem personer tilgang på fornybar elektrisitet som har spart kloden for 1,06 tonn CO2-utslipp. Og jeg? Jeg ble investeringsstolt!
Utfordrer myten
Folkefinansiering er et stadig viktigere middel for å finansiere ny teknologi i stor skala i Afrika. Populariteten til folkefinansiering har mange forklaringer. Det er enkelt å forstå hva pengene mine finansierer i den andre enden. I et sosialt prosjekt som dette handler det om å finne en nær og transparent kobling mellom småsparere, de som driver prosjektene og de som får tilgang til solenergien. Det er en ny måte å mobilisere ressurser på, ikke bare gjennom tradisjonelle kilder som banker, men gjennom vanlige folk som ønsker å se kapitalen gjøre godt for både mennesker, klode og lommebok. På den måten utfordrer folkefinansiering myten om at du ikke kan bidra til en bedre verden og tjene penger samtidig. Det er nettopp kombinasjonen av de to som lykkes.
Ta ansvar for hvilken fremtid dine sparepenger finansierer
Men å bidra til å utrydde energifattigdom ved å finansiere solpaneler på landsbygden i Kenya er langt fra risikofritt. Hvis solcellepartneren ikke lykkes med å betale tilbake lånet, får du heller ikke tilbake pengene dine. For den mindre risikovillige eller til større beløp finnes det gode alternativer. Prinsippene er de samme selv om koblingen ikke er like klar og transparent. Finansnæringen er «rådgiveren», «investoren», «finansieringen», og «forsikreren». I alle disse rollene har næringen et stort potensial for å påvirke samfunnsutviklingen. Du kan bidra gjennom å stille krav til hva dine sparepenger er med på å finansiere eller investerer i. Hvor mange grønne blader, jordkloder eller nyanser av grønt et aksjefond har, er enda ikke det viktigste. Det viktigste er at du tar ansvar for hvilken fremtid dine sparepenger finansierer.
Av Nanna M. Ringstad, Fagansvarlig bærekraft i Finansforbundet
